Forskerforum
Hamburgermeny
Forskerforum-logo
Mobilmeny
Forskerforum
Forskerforum-logo

Forskerlivet | Nytte

Å få øye på en mulighet underveis er noe helt annet enn å love den i søknaden

Må forskning føre til et produkt, bedre behandling eller lavere kostnader? Nei! Å forstå noe vi tidligere ikke visste, er verdifullt i seg selv.

Publisert 10. november 2026 kl. 12:59

Jeg ble zoolog for å forstå naturen. Nå har jeg vært med på å utvikle en oppfinnelse som kan komme samfunnet til gode på en praktisk måte: påvise parasitter på produksjonsdyr, som kuer, gris eller fjørfe. Betyr det at forskningen min først nå er nyttig – eller var den nyttig hele tiden? Og for hvem?

Jeg studerer mikroRNA, små molekyler som bidrar til å regulere gener. Ved å sammenligne dem mellom dyr kan vi lære om evolusjon og slektskap. At alle dyr har parasitter, som lever i eller på dyr eller planter, lenge interessert meg: Hvordan har de utviklet seg, og hva skiller dem fra sine frittlevende slektninger?

Sparer tid og penger

Under arbeidet med disse spørsmålene ble jeg opptatt av hvordan mikroRNA kan skille organismer på ulike nivåer. Noen kjennetegner store dyregrupper. Andre forskjeller gjør det mulig å skille like arter.

Kunne vi bruke dette til å finne parasitter i en prøve uten først å bestemme hvilken parasitt vi skal lete etter? Hvis metoden virker, kan den hjelpe veterinærer med å finne årsaken til sykdom hos et dyr, også når de ikke vet hvilken parasitt de bør teste for. Det kan spare tid og penger og redusere unødvendig bruk av legemidler.

Det er ideen jeg nå videreutvikler i samarbeid med Norinnova, et selskap som hjelper forskere med å ta forskningsresultater i bruk, i innovasjonsprosjekt ParaTrace. Første mål er et verktøy for veterinær diagnostikk, som kan hjelpe å finne parasitter i en dråpe blod. Med støtte fra Forskningsrådet har vi nå mulighet til å utvikle og prøve ut ideen.

Ideen vi fikk var aldri del av den opprinnelige forskningssøknaden.

Å forstå parasittenes evolusjon

I min forrige tekst stilte jeg spørsmål ved forventningen om at forskere skal forutsi samfunnsnytten av forskning de ennå ikke har gjort når de skriver søknader. Nå arbeider jeg selv med mulig kommersialisering! Jeg ser ingen motsetning i det: Å få øye på en mulighet underveis er noe helt annet enn å skulle love den på forhånd.

Jeg ønsket å forstå parasittenes evolusjon. Nå ønsker jeg også at kunnskapen skal kunne brukes til å påvise dem i produksjonsdyr eller kjæledyr for å hjelpe folk. Det siste krever at jeg lærer mer om behovene i diagnostiske laboratorier. Hva trenger man å få svar på? Hva må til før de kan stole på metoden vår?

Det er spennende å arbeide med disse spørsmålene. Samtidig vil jeg selvfølgelig fortsette å undersøke ting jeg ikke vet om kommer til nytte.

Forskning uten markedspris

Må ny kunnskap føre til et produkt, bedre behandling eller lavere kostnader for å ha verdi? Nei! Å forstå noe som tidligere var ukjent er i seg selv et stort bidrag. Et samfunn vinner på å forstå mer av verden, også når forskningen ikke har noen markedspris.

Vi står på skuldrene til kjemper, men også på arbeidet til mennesker vi kanskje aldri får vite navnet på.

Dessuten bygger vi forskere alltid videre på andres arbeid. Databaser, metoder og grundige beskrivelser av arter gjør våre egne undersøkelser mulige. Vi står på skuldrene til kjemper, men også på arbeidet til mennesker vi kanskje aldri får vite navnet på. Nytten av deres innsats viser seg i det andre kan gjøre etterpå.

Jeg håper vårt arbeid får et slikt liv videre, enten det blir gjennom ParaTrace eller på måter jeg ennå ikke kan se for meg.

Fra funn til verktøy

Veien til et verktøy som andre faktisk kan bruke, krever tid, penger og kompetanse utover den opprinnelige forskningen. Gapet mellom et lovende resultat og en levedyktig løsning kalles gjerne «dødens dal».

Kvalifiseringsstøtten fra Forskningsrådet hjelper oss et stykke på vei. Kommersialisering kan senere gi grunnlag for videre utvikling og drift. For andre ideer kan et åpent verktøy eller en felles database være den beste løsningen. Vi vet ikke nå.

Jeg håper ParaTrace lykkes. Det ville være en stor glede å se evolusjonsforskningen vår bidra til bedre parasittpåvisning. Men også om denne ideen skulle mislykkes, kan andre bruke kunnskapen og bygge videre på den.

Forskningen begynte med et spørsmål om naturen, men underveis oppsto en idé der forskningen kan få praktisk nytte. Jeg vil gjerne at det skal være rom for begge deler.

Nina Lager Vestberg
Professor i visuell kultur, NTNU

Alexander Refsum Jensenius
Professor i musikkteknologi, Universitetet i Oslo

Kristin Gjesdal
Professor i filosofi, Temple University, Philadelphia, USA

Elin Ørjasæter
Dosent i HR og arbeidsliv, Høyskolen Kristiania

Bastian Fromm
Førsteamanuensis i zoologi, UiT Norges arktiske universitet

Hvordan er det å være forsker i dag? Fem forskere tar ordet i Forskerforums nye spalte, som er støttet av Fritt ord.

Universiteter trenger ledere, ikke politikere

Goodwins lemfeldige hastverksarbeid

En KI-håndbok må også vise hvor grensene går

Vivian Anette Lagesen og Knut H. Sørensen

Hva mister vi hvis Kilden kjønnsforskning legges ned?

Kva fridom sit lærestadene att med? Fridomen til å kutte sjølv.

Hvem sikrer Norges kunnskapsberedskap når satsingene tar slutt?

Å vise hva KI kan, er ikke å oppfordre til juks

Problematisk håndbok i kunstig intelligens

Lukk meny