Velkommen til festival!

I min forrige spalte her i Forskerforum skrev jeg om hvordan det er å drive et «kaffemaskinsenter». De siste årene har vi bygget opp SFFet RITMO som en fysisk, tverrfaglig møteplass mellom musikkvitere, psykologer og informatikere. Kaffemaskinen var et nøkkelgrep for å skape et sentrum i senteret hvor folk møtes og samarbeid oppstår.

Nå er jeg i gang med en ny utfordring, etableringen av MishMash Senter for KI og kreativitet. Dette er ett av de seks nye KI-sentrene som kom ut av den såkalte «KI-milliarden» til regjeringen. I MishMash skal vi skape, utforske og reflektere over KI for, gjennom og i kreative praksiser. Omtrent 200 forskere er med, spredt på mange universiteter og høyskoler rundt omkring i landet. I tillegg skal vi koble på instituttsektoren og en rekke offentlige og private aktører. For ikke å glemme de mange internasjonale partnerne. Oppgaven er å bygge et sterkt fagmiljø på tvers av alle disse organisasjonene. Da hjelper det ikke å kjøpe en kaffemaskin, her må det tenkes annerledes.

Festivalteltet som strategi

Når folk spør hva slags senter MishMash skal bli, er mitt beste svar et «festivalteltsenter». Et festivaltelt er en god metafor på det vi ønsker å oppnå. Det beskytter mot sol og regn. Vegger kan settes på hvis det blåser, men skal i utgangspunktet være av; målet er jo at flest mulig skal få med seg det som skjer. Man kunne tenkt seg et varmeapparat, men det er ikke bærekraftig å fyre for kråkene. Når det er ordentlig kaldt må vi heller trekke inn til gode naboer.

I det daglige vil «teltet» være de ulike digitale møteplassene vi setter opp. Det er imidlertid vanskelig å få til godt samarbeid uten å møtes fysisk. Vi legger derfor opp til halvårlige, fysiske samlinger, og det er her det metaforiske festivalteltet kommer til sin rett. Planen er å reise rundt til ulike institusjoner og invitere til fest. Som på festival, vil det være en del planlagt underholdning, men det vil også bli rikelig med tid til mingling. Målet er at folk blir kjent og motiveres til å jobbe sammen også utenom samlingene.

Som på festival, vil det være en del planlagt underholdning, men det vil også bli rikelig med tid til mingling.

Billettsystemet som mangler

Å jobbe på tvers er ikke enkelt. I RITMO har vi måttet etablere nye rutiner og systemer for å jobbe på tvers av institutter og fakulteter ved én institusjon. Da utfordrer man de ulike lokalene kulturene, men er tross alt innenfor ett organisatorisk system. Når vi nå etablerer MishMash, dukker det opp nye tverrinstitusjonelle problemstillinger.

Innad i universitets- og høyskole-sektoren er en del ting strømlinjeformet, men det er ikke trivielt å få enighet om en felles chat-løsning eller fildelingsplattform. Delt kalender kan vi bare glemme og det er et utall løsninger for nettpublisering, arrangementslistinger og nyhetsbrev. Studentadministrasjonen er lik, men ikke kompatibel. Det er flere måter å tilsette på enn det er institusjoner.  

Det er altså nok av utfordringer med å samarbeide på tvers av UH-sektoren, men vi har i hvert fall Eduroam og FEIDE felles. Det har derimot ikke offentlig og privat sektor tilgang på. Det er med andre ord ikke enkelt å bygge opp et fungerende konsortium hvor vi faktisk kan samarbeide på tvers av alt.

Det er nok av utfordringer med å samarbeide på tvers av universitets- og høyskole-sektoren.

Mangfold er en styrke

Kreativitet vil stå sentralt i MishMash-forskningen. Kreativitet dreier seg om å skape noe nytt som også er meningsfullt. Det dreier seg om å se muligheter; å tenke utenfor boksen. Da hjelper det med mangfold. Ulike perspektiver gjør at man hele tiden får bryne seg på tanker og ideer som ligger et stykke fra en selv. 

I MishMash har vi ikke bare en stor pamflett av vitenskapelige disipliner involvert, men også en rekke kunstneriske. Vi skal jobbe med både kunstneriske og vitenskapelige metoder, gjerne i kombinasjon. 

Nå i startfasen jobber vi imidlertid mest med kreative tilnærminger til administrasjon og ledelse. Det hjelper ikke med «sånn gjør vi det her»-argumentasjon hvis vi skal få til reelt samarbeid. Nå hjelper MishMash, men også de andre KI-sentrene, med å finne konkrete løsninger for å få til tverrinstitusjonelt samarbeid i Norge. 

Desentraliserte systemer

De kreative næringene rammes hardt av dagens store, kommersielle KI-modeller. Alle kan nå «prompte» egne bilder, musikk, litteratur og film. Modellene er basert på dyplæring med enorme mengder data og tvilsom håndtering av personvern og opphavsrett. Som brukere er vi med på å forbedre modellene ved å etterlate egne data og bruksmønstre.

Det er store krefter i sving, men vi må ikke forledes til å tro at monolittiske, kommersielle, generative systemer er den eneste veien videre. I MishMash vil vi bruke (og misbruke) slike KI-systemer, men også utvikle egne små, fleksible og desentraliserte løsninger. 

Internett er kanskje det beste eksemplet på hvordan sammenkobling av en rekke ulike maskiner kan muliggjøre samarbeid på tvers. Men det gjelder ikke bare å koble maskiner sammen. Vi må lage «multiagentsystemer» som åpner for reelt samspill mellom mennesker og maskiner. Ikke ulikt slik vi også tenker om organiseringen av MishMash.

Teknologi lages av og for mennesker. På samme måte som vi lager spilleregler for mennesker, må vi få på plass standarder og regulatoriske virkemidler for KI. Vi trenger altså tak over hodet og beskyttelse mot vær og vind. Men vi trenger også frihet. Det gir «festivalteltet» oss. Det er inkluderende og innbyr til mobilitet. Velkommen til festival!