Publisert 14. november 2024 kl. 14:20
Listen over norske KI-eksperter blir stadig lengre. Vi har Inga Strümke, Morten Goodwin, og nå … Anne-Kat. Hærland? Den kjente komikeren er nemlig aktuell med ny jobb hos NORA.ai – den offisielle norske klyngen for KI-forskning – og May the source be with you, et nytt sceneshow om kunstig intelligens.
– Gratulerer med ny jobb! Hva skal du gjøre hos NORA?
– Jeg skal hjelpe til å utvikle og holde foredrag som handler om kunstig intelligens. Det står på hjemmesidene, jeg er bare en uke unna premiere på min egen forestilling, så nå jeg er helt annet sted…
– Det står at du skal utvikle en ledergruppe og kurse både offentlige og private bedrifter og institusjoner i å implementere KI i deres arbeidsmetoder. Men hvorfor har du blitt så opptatt av dette?
– Fordi jeg er nysgjerrig og synes det var på tide at det kom. Jeg synes det var veldig hyggelig at intelligens er på moten etter tjue år med idioti. Dette er jo ting som jeg kan ligge på natten å tenke på. For jeg trodde ikke jeg skulle få oppleve dette. At dette skal skje i min levetid.
– Hvordan opplever du revolusjonen selv?
– Jeg føler at jeg begynner å bli som Knut Jørgen Røed-Ødegaard, at det bare bobler over i hodet. Altså, du kan gjøre alt. Det er jo det jeg er helt betatt av. Det er jo ingenting jeg ikke kan finne. Jeg bruker den til alt fra research til tegneprogrammer, til foto, oppsummeringer, skaping av 3D-rom, alt mulig innen webdesign, bildegenerering av film, men også redigering, lydbearbeiding, transkribering, masse forskjellige typer programmer. Men så er det veldig viktig å presisere at den gjør ikke det av seg selv.
– Så vi bør egentlig bli ganske gode i disse programmene selv for å ha best nytte av KI?
– Det er ikke nødvendig. Det kommer an på hva du skal, men du kommer garantert til å gjøre jobben din bedre hvis du bruker KI, helt uavhengig av hva jobben din er. Og du vil mest sannsynlig begynne å bruke det i den jobben du har. Men hvis du ikke klarer å beskrive det, så får du ikke noe bra. Det er det folk ikke helt klarer å forstå. Du må klare å beskrive det du er ute etter. Så hvis du sier at du har prøvd, og ikke er imponert: Det er som å si at du har prøvd internett og ikke er imponert.
– Så forskere burde være i en veldig god posisjon til å bruke KI på en interessant måte?
– Absolutt, jo mer du kan, jo mer spesifikt kan KI hjelpe deg. Så må du bruke fantasien. Det er ikke grenser. Du kan finne noe i milliarder av tekstdokumenter som disse språkmodellene har blitt trent på. Det er som å ha en assistent som har lest hele internett.
– Mer som en fantastisk forskningsassistent enn en likeverdig kollega?
– Det er et helt fantastisk verktøy, som du kan peile inn på hvilket som helst tema. Som en veldig avansert bibliotekar som vet hvor på biblioteket ting ligger, men du er nødt til å spørre, dytte den i riktig retning. Den er ikke en tankeleser. Jeg må jo si hvem jeg er. Hva er det jeg vil lese? Hva er det jeg liker? Du er nødt til å supplere med ting. Hvis du stiller generelle spørsmål får du veldig generiske svar.
– Men vil KI kunne bli en forskers helt egne personlige forskingsassistent?
– Ja. Du kan trene, altså ikke bare chat-gpt, men også Claude og andre programmer ved å laste opp dine egne dokumenter og du kan snakke med PDF-filene dine. Det er en assistent som ikke blir sur eller sliten, og som vet hvor alt sammen er. Særlig innenfor forskning hvor det er utrolig mange rapporter og forskningsartikler man har lyst til å lese over som man ikke rekker, i tillegg til at den kan finne nye ting.
– Hvor viktig tror du KI blir innen forskning i årene som kommer?
– Vi vil nok ta noen sånne kvantesprang. Innen medisin, for eksempel. Fordi disse programmene har mulighet til å hjelpe å analysere og se mønster. De er trent på se mønstre. Det er ikke fordi en forsker våkner med en briljant ide at medisinske gjennombrudd kommer i rykk og napp. Det er fordi noen plutselig ser et mønster ingen andre har sett.
– Hva slags KI-verktøy kan være nyttigst for forskere generelt sett?
– Det er jo en som kan hjelpe deg med det du sitter og holder på med. Hvis jeg gjør et lydopptak og lyden ikke er noe god, måtte man tidligere gå inn i et lydstudio og gjøre det på nytt igjen. Nå kan jeg bare ta den lydfilen, slippe den opp, klikke og dra, og så får den ny lyd på to sekunder. Transkribering: Jeg skulle høre på en podcast, og så tenkte jeg at dette er ikke noe jeg gleder meg til. Så da kunne jeg heller laste ned lyden, slenge det inn i en skriver og lese gjennom i full fart. Når statsbudsjettet kom bare lasta jeg det ned og sa, kan du gi meg et terningkast fra 1-6 på dette? 3,5. Eller om du skal skrive noe, spørre: Er dette tydelig nok?
– Hvordan kan vi komme igang – har vi kompetansen vi trenger idag?
– Det har vi ikke, og det er ingen som kommer til å lære deg det heller. Men jeg prøver å si det i alle foredrag: Dere lærte dere å bruke iPhone, dere lærte dere å bruke PowerPoint, og dette er enda enklere. Du er nødt til å begynne, tenk på det som en samtale. Det er uvant i begynnelsen, så er det bare fett. Du kan spørre om hva som helst, og det er ingenting som blir brukt mot deg.
– Du snakker om dette med assistent, det er jo en form for ledelse i dette som jeg tror mange er litt perplekse på – at du må lede, sette en kurs og gi ideer eller såkalte prompts? Men også samhandle med maskinen på en grei måte?
– Du bør være snill og grei mot assistenten din. Det er jo litt som å jobbe med mennesker. Kunstig intelligens kan sammenlignes med at du akkurat har ansatt Einstein som assistent. Du kan ikke bare si: Begynn å jobbe, Einstein – du må jo fortelle han hva han skal gjøre!
– Du er komiker: Jeg regner med at du har prøvd å få KI til å skrive vitser?
– Både kreativ skriving og fiksjon er den ikke noe god på i det hele tatt. Skal du skrive fiksjon eller tøyse med ting, må du ha gjort noe annet enn å være inne i en maskin. Akkurat der er det greit å ha levd litt.
