Forskerforum
Hamburgermeny
Forskerforum-logo
Mobilmeny
Forskerforum
Forskerforum-logo

Forskerlivet | Tverrfaglighet

Tverrfaglighet gjør litt vondt

Hvordan får man til tverrfaglig forskning i praksis? Mitt tips: Heng ved kaffemaskinen.

Publisert 21. januar 2026 kl. 10:42

Hvor skal kaffemaskinen stå? Det var et av de første spørsmålene min senterlederkollega Anne Danielsen og jeg stilte hverandre da Forskningsrådet hadde annonsert SFF-tildelingen til RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse i 2017.

Vi visste at hovedjobben i årene fremover var å skape et faglig og sosialt fellesskap for en gruppe musikkvitere, psykologer og informatikere som satt spredt rundt på Universitet i Oslos campus.

Ett råd var tydelig fra tidligere SFF-ledere: samlokaliser dere. Etter åtte år ser vi at det var riktig og viktig. Min beskjed til alle som kontaktet meg før forrige SFF-frist var en videreutvikling av rådet: lag et «kaffemaskinsenter».

Mange festtaler

Ved RITMO er kaffemaskinen det første man ser når man går inn hovedinngangen. Den står sentralt plassert, to meter fra døren, i et åpent rom som fungerer både som kjøkken, møterom og sosial arena.

Vi måtte kjempe lenge for å fjerne en vegg som skilte dette rommet fra gangarealet. Vår argumentasjon var et ønske om en møteplass man ikke oppsøker, men som man ikke kan unngå, med siktlinjer gjennom senteret, naturlig lysinnfall og funksjonsdeling. Dette er grunnpensum på et arkitekturstudium, men ofte ikke realiteten i vanlige universitetslokaler.

Kaffemaskinen. Strategisk plassert.

Fysisk organisering er sentralt for hvordan vi jobber. Det er mange festtaler om tverrfaglighet, men de fleste akademiske institusjoner er bygget for å hegne om faglighet. Organisering, ledelse, økonomi, lokasjon og lokaler peker mot at faglighet er det bærende elementet på universitetene.

Behovet for en fysisk kaffemaskin er reell, men den kan også ses som en metafor for en møteplass for et forskningsmiljø. I en verden hvor vi har mulighet til å koble oss sammen digitalt til enhver tid, har vi erfart at fysisk tilstedeværelse er minst like viktig som før.

På vei fra kontorstolen til kaffemaskinen møter man alltid noen man kan hilse på. Det er der de uplanlagte møtene finner sted, der en ny stipendiat møter en professor hen ellers aldri ville hilst på.

«Heng ved kaffemaskinen» er mitt beste tips til gjesteforskere. Da får du møtt alle i senteret og får en oversikt over hva som skjer.

Ofte mer flerfaglig enn tverrfaglig

Mange forskere jobber i «tverrfaglige» konstellasjoner. Jeg bruker anførselstegn for å poengtere at mange såkalte tverrfaglige prosjekter ofte er mer flerfaglige enn tverrfaglige. Slik var det også hos oss i begynnelsen.

Man kan jobbe med samme tematikk og drive datainnsamling på samme materiale, men det blir ikke nødvendigvis tverrfaglig av den grunn.

Flerfaglighet er karakterisert ved at man samarbeider, men holder på sin faglighet og sin måte å gjøre ting på. En musikkviter og psykolog kan fint samarbeide om et prosjekt uten at psykologen nødvendigvis forstår de musikkteoretiske problemstillingene og musikkviteren de statistiske avveiningene i den empiriske analysen.

Tverrfaglighet gjør derimot litt vondt, det krever at man setter seg inn i en annen disiplins teori(er) og metode(r). Ofte må man justere egne definisjoner eller lære seg en ny tilnærming.

Det kan være frustrerende, men forskningen kan bli rikere og dypere hvis man har mulighet til å lære hverandre å kjenne og får diskutert de ulike disiplinenes særegenheter. Da trengs det tid. Og møteplasser.

Teposer er også viktig

Ikke alle drikker kaffe. Derfor har vi en stor tekolleksjon tilgjengelig og ulike melketyper i kjøleskapet. Vann kan man også få, med og uten bobler. Å legge til rette for mangfold er sentralt for å skape et godt samarbeidsklima.

Ved siden av kaffemaskinen henger vår egenutviklete «code of conduct» på veggen. Den er veldig enkel og minner litt om Kardemommeloven. Men vi har erfart at det hjelper å sette ord på vårt faglig-sosiale arbeid.

I forskningsledelse er det mye snakk om strategiplaner, milepæler, KPIer med mer. Min erfaring er at det viktigste med forskningsledelse er å legge til rette for at folk har det bra. Og møtes. Hovedutfordringen er altså å skape et senter, både fysisk og mentalt. Da er det lurt å begynne med kaffemaskinen.

Nina Lager Vestberg
Professor i visuell kultur, NTNU

Alexander Refsum Jensenius
Professor i musikkteknologi, Universitetet i Oslo

Kristin Gjesdal
Professor i filosofi, Temple University, Philadelphia, USA

Elin Ørjaseter
Dosent i HR og arbeidsliv, Høyskolen Kristiania

Bastian Fromm
Førsteamanuensis i zoologi, UiT Norges arktiske universitet

Hvordan er det å være forsker i dag? Fem forskere tar ordet i Forskerforums nye spalte, som er støttet av Fritt ord.

Fra kaffemaskinen til kritisk tenking: Hvorfor tverrfaglighet er vår beste investering

Universitetet i Innlandet har fått en røff start. Er det historien fra vårt eldste universitet, som gjentar seg for det nyeste, spør gjesteskribent John Peter Collett.

Nye kriterier for ansettelse og opprykk – en besværlig implementeringsreise

Me treng heilskapleg og prinsipiell danning, ikkje berre effektiv kunnskapsproduksjon

Akademisk skriving: Hvorfor overlate moroa og læringen til kunstig intelligens?

Profesjonsutdanninger trenger helhet, ikke rendyrking

Forskere skriver og skriver – til et lite knippe fagfeller. Hva går tapt når vi ikke lenger søker inn mot en felles akademisk tekstkultur?

Rekk opp hånda den som sukker over ordet «bærekraft». Men ikke på samling på Ås, der vi spør: Hvordan kan høyere utdanning bidra?

Lukk meny