Man skal også møte en «irriterende» student med ydmykhet og respekt

Med stigende erfaring heves terskelen for å se på en student som irriterende. Naturligvis er det slitsomt å måtte svare på spørsmål som en student enkelt selv kan finne svaret på. Men et slikt spørsmål har jeg nok også selv gjort meg skyldig i å stille.

Og kanskje er det lettere å like en student som virker å følge med og se interessert ut enn en student som gjesper og søvnig skroller på telefonen under forelesningen. Men også det har jeg jo selv gjort meg skyldig i under et eller annet seminar.

Hvis en student lurer på hva som er det viktigste på litteraturlisten, viser det kanskje at hen likevel er såpass interessert i emnet at hen sikter mot å bli godkjent. Da har jeg som lærer noe å bygge på og kan forsøke å få studenten enda mer interessert i emnet slik at leselysten vekkes – eller forsterkes.

Sluttordene i Elin Ørjasæters kronikk er viktige: at man skal møte også en «irriterende» student med ydmykhet og respekt.