Bli en enda bedre akademisk medborger i 2026

Januar er tiden for gode forsetter. Mange ønsker å legge om sin personlige livsstil ved å trene mer, spise sunnere, legge seg tidligere og scrolle mindre på telefonen. For min del har jeg bare ett nyttårsforsett i år, og det krever verken endring i matvaner eller medlemsskap i treningsstudio.

Jeg vil slå et slag for akademisk medborgerskap.

Den første gangen jeg selv hørte begrepet academic citizenship var da jeg ble bedt om å skrive en uttalelse i forbindelse med opprykkssøknaden til en britisk kollega. Opprykksprosessen i Storbritannia er ganske ulik den vi har i Norge, og oppgaven min begrenset seg til å fylle ut et skjema der jeg kun skulle gi min vurdering av søkerens kvalifikasjoner innenfor forskning og «academic leadership and citizenship». Merittene innen forskning og akademisk lederskap var dokumentert på konvensjonelt vis gjennom lister over publikasjoner, eksternt finansierte prosjekter og faglige verv av ulike slag. For å gjøre seg en vurdering av det akademiske medborgerskapet var det derimot nødvendig å lese mer mellom linjene.

Ikke noe man utretter, men utøver

Akademisk medborgerskap er nemlig ikke noe man utretter, det er noe man utøver. For eksempel gjør du din akademiske borgerplikt hver gang du stiller opp som fagfelle eller sakkyndig. Og du utviser akademisk borgerånd hver gang du gjør en faglig eller kollegial gjerning som bidrar til det akademiske samfunnet uten at det gir konkret uttelling for deg selv.

Godt akademisk medborgerskap kan være å stille opp som medforfattere for å støtte og gi drahjelp til mindre erfarne eller meritterte kolleger, men ikke for å utnytte eller ta æren for andres idéer eller arbeid. Det kan utvises ved å sitere eller framsnakke forskere som er tidlig i karrieren, fra andre akademiske kulturer og/eller har minoritetserfaringer. Det kan utøves ved å dele erfaringer og eksempler fra såvel mislykkede som vellykkede prosjektsøknader. Eller det kan ganske enkelt være å sende et fanbrev til en fagperson som har skrevet, sagt, eller gjort noe du setter pris på.

Akademisk medborgerskap kan altså ikke bedømmes ut fra hvor mange publikasjoner noen har utgitt i tidsskrift med hvilken impact-faktor, eller hvor store beløp de er blitt tildelt for et visst antall prosjekter. I tilfellet med den britiske opprykkssøknaden var det derimot lett å berømme søkerens medborgerskap ut fra mitt kjennskap til hvordan de opptrer og engasjerer seg innenfor det internasjonale fagmiljøet.

Skal være meritterende

Også i Norge skal akademisk medborgerskap i teorien telle med under de nye reglene for sakkyndig vurdering av kompetanse. På universitetet der jeg jobber heter det at:

«Søkernes bidrag til kunnskap i bruk, faglig ledelse og verv (eller det som på engelsk kalles «academic citizenship»), skal telle positivt i den helhetlige kompetansevurderingen til førstestillinger (førsteamanuensis/dosent, førstelektor/dosent, seniorforsker/toppforsker)»

Den misvisende oversettelsen av academic citizenship som «faglig ledelse og verv» kan dessverre tyde på at universitetsbyråkratiet har misforstått begrepet fullstendig. Dette inntrykket forsterkes av den såkalte kompetansematrisen, som min egen institusjon har utstedt til bruk i sakkyndige vurderinger, hvor ledererfaring eller -ambisjoner sauses sammen med faglige merittlister og tillitsverv i vernelinja. Det utgjør en smørbrødliste over ekstrajobber som i realiteten beskriver en medgjørlig ansatt i offentlig sektor, ikke en selvstendig akademisk medborger.

Men kompetansematrisens forståelse av faglig ledelse og verv inkluderer også mentorering, evalueringsarbeid, åpen vitenskapspraksis, god forskningsetikk og egne bidrag i uformelle lederroller. Alt dette er kjennetegn på godt akademisk medborgerskap.

Bli med i medborgerskapet!

Vi som ønsker at medborgerskap skal være mer meritterende enn mellomledelse for akademikere kan velge å synliggjøre og vektlegge disse kriteriene, både når vi skriver våre egne søknader og når vi vurderer andres. Og det beste er at det i seg selv vil være en konkret utøvelse av akademisk medborgerskap.

Jeg  vet ikke om du allerede har laget og/eller brutt noen nyttårsforsetter i år. De færreste av oss klarer uansett å holde på dem lenger enn til februar. Men hvis du bestemmer deg for at 2026 skal være året du blir en bedre akademisk medborger tør jeg love at du klarer å oppfylle det. Ikke bare fordi det er så lite som skal til, men fordi du vil få så mye tilbake.