Søkning til lærerutdanning – om å forenkle og forlede

I en kommentar til årets søkertall skriver Forskerforum at «lærere, lektorer og barnehagelærerutdanningene opplever vekst, riktignok en liten, på ca. 2 prosent». Fremstillingen er nok ment som en forenkling, men det blir litt for enkelt. Man får inntrykk av at veksten for disse gruppene samlet er på 2 prosent. Det er ikke korrekt. Som det vil fremgå, er det ikke vekst for lærere og betydelig vekst for lektorer. For barnehagelærerutdanning er veksten på 2,6 prosent.

For noen regjeringer siden var det slik at når det kom dårlige tall for søkningen til lærerutdanning, regnet departementet også inn barnehagelærerutdanning i de tallene man kommenterte, og fikk slik et bedre bilde. Det var ikke forenkling, men forsøk på å forlede.

I april i fjor forledet man på nytt. Da hevdet departementet i sin pressemelding om søkning til høyere utdanning at søkertallet til grunnskolelærerutdanningene hadde økt med ca 15 prosent. Det hadde det ikke, fordi man opererte med for lave tall for søkningen i 2024 – søkere ved lokale opptak, som kom i stand lenge etter fristen, var ikke regnet med.

Selv fikk jeg publisert korte innlegg i blant annet Aftenposten og Klassekampen, der jeg hevdet at det hadde vært en nedgang i søkningen på ca 20 prosent. Det var verken å forenkle eller å forlede, men rett og slett feil, fordi jeg ikke hadde tatt hensyn til at søkere ved de lokale opptakene i 2024 kunne ha søkt flere steder, og/eller også søkt hovedopptaket. Basert på erfaringstall gjorde jeg et nytt anslag, og antydet en nedgang på ca 10 prosent fra 2024 til 2025.

I årets pressemelding gjentar departementet det uriktige tallet, økning på 15 prosent. Og ikke nok med det; man hevder at «trenden [er] snudd for lærerutdanninger».

Dette er kanskje et nytt forsøk på å forlede. For lærerutdanninger samlet er det riktignok med et nødskrik korrekt, for så vidt som antall førstevalgsøkere har økt fra 8029 i fjor til 8100 i år, en økning på noe under 1 prosent.

Det som imidlertid har vært det sentrale temaet de siste årene, har vært opptakskrav og søkning til grunnskolelærerutdanningene. Her er det nedgang i år, fra 1918 til 1905 søkere på utdanningen for trinn 1-7, og fra 1260 til 1234 for utdanningen for trinn 5-10.

Det som bidrar til den marginale økningen for lærerutdanningene samlet, er økninger på 5-10 prosent på lærerutdanninger som primært retter seg mot videregående skole, herunder såkalt lektorutdanning.  

Denne regjeringen har, i motsetning til tidligere regjeringer, ikke særlig nytte av å regne inn barnehagelærerutdanning for å skape et positivt inntrykk – her er økningen bare på 57 søkere, som er 2,6 prosent.

Pressemeldingen er selektiv hva angår detaljer – man er mest opptatt av hvilke studier som har flest førstevalgsøkere, og hvilke som har flest slike søkere pr studieplass. Ingen lærerutdanninger kommer på de ti første plassene.

Man kunne kanskje håpet at departementet, hva angår lærere, hadde sagt noe om Nord-Norge, hvor mangelen er størst. Men det hadde spolert det positive bilde man ønsker å formidle.

Situasjonen i nord er nemlig dyster. Den er ikke så verst på utdanningene for 1.-7.-trinn, der nedgangen varierer mellom 5 og 11 prosent, med et snitt på 9. På utdanningene for 5-10.-trinn er situasjonen vesentlig verre, nedgang på mellom 7 og 41 prosent, med snitt på 28. Det er utdanningen i Alta som ligger på 41 prosent.

Men nedgangen er nesten like stor på Nesna, hvor utdanningen dekker alle trinn (1-10), og har en nedgang på 35 prosent. Med 40 førstevalgsøkere kommer det nok en høvelig gruppe studenter på ca 30. Studiet er «samlingsbasert og organisert med seks samlingsuker hvert semester. Tre av samlingene gjennomføres fysisk på Nesna, og tre samlinger foregår digitalt.»

Men det er urovekkende at dette Senterpartiets lærerutdannings-flaggskip allerede i år får en betydelig svikt i søkningen. Det er nemlig primært rettet mot kvinner over den typiske studiealder, som ikke tidligere har fått tatt høyere utdanning, og ikke så lett kan oppholde seg på studiestedet hele semesteret. Slike tilbud gikk så det suste, ved alle de fire lærerskolene i Nord-Norge fra rundt 1980 og utover. Jeg har imidlertid tidligere pekt på at antallet potensielle søkere nå vil være begrenset og bli færre og færre, etter at flere og flere kvinner nå tar høyere utdanning på vanlig måte. Årets tall er en første indikasjon på at min uro er berettiget. Men som det fremgår innledningsvis, jeg har tatt feil før…

PS. Forskerforum skriver: «Juss er på topp på landsbasis, akkurat som det var da universitetet i Oslo åpnet for over 200 år siden.» Det er korrekt at jus i Oslo og Bergen i år har flest førstevalgsøkere (men ikke flest slike søkere pr studieplass). Jeg har ikke funnet tall for UiOs aller første år, men i første bind av universitetshistorien skriver Collett: «Det var fem ganger så mange teologer som jurister blant 1825-artianere.»

Hva føles som en fornuftig og farbar vei inn i voksenlivet, akkurat nå?