Forskningsforvirring fra Havforskningsinstituttet
LUKK

Forskningsforvirring fra Havforskningsinstituttet

Av Susanna Lybæk, vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen

Publisert 30. november 2016 kl. 14:09

I kampen for å være relevant, er terskelen for å fremheve enkeltstudier senket, skriver Dyrevernalliansen.

I et innlegg på Forskerforum.no reagerer Jon Helge Vølstad ved Havforskningsinstituttet  på at vi i Dyrevernalliansen er kritiske til instituttets bruk av forsøksdyr i en svak undersøkelse med påfølgende svake konklusjoner.

Pynter på fasaden

Med de midlene de hadde til rådighet, har Havforskningsinstituttet i realiteten laget en pilotundersøkelse. Men i kampen om spalteplass i media, har en tvilsom indikasjon blitt fremstilt som en sterk konklusjon. På en betalt reklameplass på forskning.no kan vi lese overskriften «Kveite tåler å bli fanget og sluppet ut igjen». Jølstad kaller dette en nøktern fremstilling.

LES OGSÅ: 

Jølstad er ikke enig i at elleve dyr er for få til å trekke solide konklusjoner, og skriver at: «Når Lybæk kaller 11 kveiter for ekstremt få, er det hennes subjektive oppfatning. Utvalgsstørrelsen i slike studier er begrenset på grunn av kostnader og logistikk; bare merkene til sammen kostet rundt en halv million norske kroner.» Likevel er det ikke slik at studiens signifikans blir sterkere fordi budsjettet er presset.

Havforskningsinstituttets informasjonsavdeling ser ut til å ha vært litt vel raske på avtrekkeren – var markedsføringsplanen klar før resultatene var i land? Denne studien hadde aldri potensiale til å gi noen entydige konklusjoner. Er det slik at dyreforsøk skal gjennomføres for enhver pris, til tross for at de har lite håp om å gi signifikante resultater?

Problemer dukker opp når uferdige prosjekter og svake resultater presses ut, uten hensyn til prosessene skikkelig vitenskap skal gjennom.

Overivrig markedsføring

Selvsagt er det positivt at forskningsinstitusjoner ønsker å dele sine funn. I dag er det dessverre for mange spennende forskningsartikler som blir liggende bortgjemt og utilgjengelige for folk flest. Men problemer dukker opp når uferdige prosjekter og svake resultater presses ut, uten hensyn til prosessene skikkelig vitenskap skal gjennom. Det er fort gjort at velmente intensjoner om forskningsformidling glir over til å bli overdreven fremheving av enkeltstudier. Her gjør instituttet både seg selv og forskningen en bjørnetjeneste.

Vi i Dyrevernalliansen stiller spørsmål ved fremhevingen av en slik pilotundersøkelse i media. Hvem er dette ment å skulle hjelpe? Hva skal medieoppslagene fremme?

I kampen for å være relevant, er terskelen for å fremheve enkeltstudier senket. Dersom en slik pilotundersøkelse absolutt skal formidles til media, er det kritisk at studiens svakheter understrekes. Publikum, også dem med ikke-naturvitenskapelig bakgrunn, må informeres om forbeholdene. Det stemmer som Vølstad sier at det ble informert om hvor mange dyr som var representert i studien. Derimot ble det ikke understreket at dette er et svært lavt antall, et antall som trolig ikke gir grunnlag for å trekke noen konklusjoner i hverken den ene eller andre retningen. Jølstad mener også at opptil atten prosent dødelighet ikke kan kalles «høy dødelighet». Her får vi rett og slett være enige om å være uenige.

Håp om bedring

Vølstad har forøvrig helt rett når han viser til at undertegnede har skrevet lignende innlegg tidligere. Som jeg påpeker, er dette ikke første gang vi ser en svak studie om fang og slipp fra Havforskningsinstituttet, og det er heller ikke første gang vi reagerer. Jeg håper derfor at det er den siste gangen jeg må skrive dette, og at neste innlegg heller blir til støtte for solid forskning og forskningsformidling fra Havforskningsinstituttet.

 

LES OGSÅ: