«Jeg kjenner ingen som trives i åpne kontorlandskap»

Av Av professor dr. juris Olav Torvund

Publisert 5. januar 2018

Overgangen fra egne kontorer til åpne kontorlandskap har vært medvirkende til at folk har søkt og sagt ja til sluttpakke, skriver Olav Torvund.

Forskerforum skrev i desember om innføring av åpne kontorlandskap og aktivitetsbaserte arbeidsplasser i akademia. Jeg kjenner ingen som trives i åpne kontorlandskap. Men jeg kjenner flere for hvem overgangen til landskap har vært medvirkende til at de har søkt og sagt ja til sluttpakke. Jeg utelukker ikke at det kan fungere for visse yrkesgrupper og noen personer. Men i min bekjentskapskrets er det ingen som trives i dette.

Jeg antar, uten noen empiriske undersøkelser, at vi introverte, vi som trives i eget selskap og som liker å kunne lukke døren bak oss og fordype oss i vårt eget, er overrepresentert i akademia. Forstyrrelser forstyrrer. I forsknings- og skrivearbeid kreves konsentrasjon over lang tid. Vi har dessuten behov for å ha et til tider omfattende materiale lett tilgjengelig i lang tid. I alle fall i mitt fag har vi fortsatt mange bøker. Jeg liker å bruke mine egne bøker. Dels fordi jeg liker bøker, men også fordi jeg da kan notere i dem. Hvor bøkene skal plasseres i et landskap, har jeg vanskelig for å se.

Hvor bøkene skal plasseres i et landskap, har jeg vanskelig for å se.

Vi møter studenter til veiledning, og vi skal gjerne være tilgjengelig for studenter. Da må vi kunne snakke uforstyrret med studentene, og vi må ikke forstyrre andre med disse veiledningssamtalene. Noen ganger forteller studentene oss om personlige forhold som virker inn på deres studiearbeid, og dette er slikt som andre ikke skal høre. Hvis vi skal ha trefftider, hvor skal vi da oppholde oss? Let etter meg i det sørvestre hjørnet av landskapet?

Nå gjelder dette nybygg, og risikoen for at jeg skal utsettes for dette er ganske liten. Jeg er såpass gammel at jeg begynner å tenke på hvor lenge jeg skal fortsette å arbeide, selv om det ikke er en akutt problemstilling. Det er tradisjon i mitt yrke at folk står i jobben til de fyller 70. Det er jeg i dag innstilt på å gjøre. Men skulle vi bli dyttet inn i et landskap, da vil det være et tungtveiende argument for å gå av på et tidligere tidspunkt.

  • Les også: