Publisert 13. juni 2016 kl. 16:01
Førsteamanuensis Audun Engelstad håper på at høyskolestyret vil vurdere å samle alle film- og TV-relaterte fag til en skole på Høgskolen i Lillehammer.
– Høyskolen har basisfinansiering for litt under halvparten av de hodene som nå studerer her. Det betyr at høyskolen er veldig sårbar for rekrutteringssvikt, sier rektor Kathrine Skretting. Foto: Arizona State University
– Det er bare pent å si om deres aktiviteter og deres undervisning. Problemet er fallet i rekrutteringen.
Det sier rektor ved Høgskolen i Lillehammer Kathrine Skretting, som levner liten tvil om at faget film- og fjernsynsvitenskap er truet. Fallende studenttall og økonomisk underskudd har ført til at Avdeling for samfunnsvitenskap ikke har funnet noen annen løsning enn å legge ned faget for å bringe budsjettet i balanse. Tirsdag 14. juni skal saken opp for høyskolestyret.
Fagmiljø forsvinner
Førsteamanuensis Audun Engelstad er bekymret over muligheten for nedleggelse.
– Utvikling i sektoren går mot at studentene velger mer praktisk rettede studier og studier med klare profesjoner og yrkesmuligheter. Jeg skjønner det godt, men det er et spørsmål om man skal legge ned fag i hver konjunkturnedgang, for hva skjer hvis pendelen svinger igjen? Da kan man ikke gjenopprette fagene, for fagmiljøene er borte, sier Engelstad.
Han mener høyskolen i stor grad er skyld i det selv, og derfor også bør prøve å rette opp tidligere feil som er begått. Han peker på flere utviklingstrekk ved høyskolen som har satt film- og fjernsynsvitenskap i en dårlig situasjon nå. Både prosessen frem mot det foreslåtte innlandsuniversitetet, som gikk i vasken, og etablering av flere nye studieprogrammer enn høyskolen har fått fullfinansiert av staten har bidratt til utviklingen, mener Engelstad.
Underfinansierte studenter
I dag er det tre grener av film- og mediefag ved høyskolen. Filmskolen er en kunstnerisk orientert linje, TV-produksjonsutdanningen er en praktisk utdanning, mens film- og fjernsynsvitenskap er en vitenskapelig utdanning. Film- og fjernsyn ble i 2011 plassert under Avdeling for samfunnsvitenskap, som Engelstad mener er en stor feil for humaniorafaget.
– Etter utskillingen i 2011 hadde vi et markant fall. Vi blir usynliggjort. I 2012 hadde jeg 50 studenter på bachelornivå, som er et høyt antall. Det var det siste kullet som ble tatt opp i den gamle avdelingen. Etter det har det bare falt. Nå er vi knapt 15, sier Engelstad.
Det lave studenttallet skaper store økonomiske problemer, fordi høyskolen har tatt opp mange studenter på den såkalte «marginalen». Utdanningsinstitusjonene får en viss andel av studentfinansieringen fullfinansiert, men de står samtidig fritt til å ta opp flere studenter. Det blir først belønnet dersom studentene står på eksamen, og da kun med 40 prosent av kostnadene.
– Det at vi ikke har basisbevilgning for alle studentene innebærer at vi ikke har noen økonomisk buffer. Vi har nå studenttall som på et universitet ville vært lavt, men ikke kritisk, men som hos oss er krise, sier Engelstad.
Vi må snu alle steiner for å se om vi kan klare å bevare studiet eller deler av det.
Villet politikk
Rektor Katrhine Skretting medgir at høyskolen selv har lagt et løp som har ført til den økonomiske situasjonen.
– Her har det vært en villet politikk fra 10-15 år tilbake at man har ekspandert uten å få studieplassene ordentlig finansiert. Høyskolen har basisfinansiering for litt under halvparten av de hodene som nå studerer her. Det betyr at høyskolen er veldig sårbar for rekrutteringssvikt. Dette er det eneste problemet med film- og fjernsynsvitenskap, men det er et betydelig problem, sier Skretting.
Nå ligger saken hos henne. Hun vil fremme sak for styret 14. juni om at fagets fremtid må utredes.
– Vi må snu alle steiner for å se om vi kan klare å bevare studiet eller deler av det. Vi vil derfor gå for en utredningsperiode som skal løpe til ca. 1. oktober. Da vil høyskolestyret vedta studieporteføljen for neste år.
– Kan høyskolen bære kostnaden så lenge, hvis avdelingen forsøker å snu utviklingen?
– Vi har ikke regnet på hvor lenge vi kan videreføre studiene med samme rekruttering som nå, men som sagt er rekrutteringssvikten problematisk. Det er et spørsmål om hva vi tror om etterspørselen for dette studiet. Kan vi tenke oss nye innpakninger og andre måter å ta vare på deler av det? Nå må vi få full oversikt over tallene og hva vi kan forvente av tilstrømming, og om vi kan bruke de ansattes kompetanse i andre sammenhenger.
Samle TV og film?
At Skretting uttrykker usikkerhet rundt høyskolens evne til å bære faget over en lengre økonomisk kneik syns Engelstad er trist.
– Hvis de bare prøver å fremskrive noen prognoser for videre rekruttering vil det se forferdelig dårlig ut. De må komme opp med noen løsninger som peker på en annen struktur enn den vi har i dag, og det må ligge en tidshorisont i dette. Man må gi det nok tid til å ha virkning, man kan ikke bare prøve et år eller to.
Engelstad mener faget kan ha en naturlig plass ved høyskolen dersom man tenker nytt om film- og TV-utdanningene. Han foreslår å slå sammen Filmskolen, TV-produksjon og film- og fjernsynsvitenskap til ett fakultet.
– Jeg kan ikke skjønne annet enn at det ville vært bra med en større skole eller fakultet som tilbyr alt innenfor TV, film, både praktiske og akademiske studier. Det ville gjort skolen til den største i Nord-Europa og den ville skilt seg markant fra konkurrerende oppkomlinger som Westerdals, for eksempel.
Ikke oppsigelser
Skretting er derimot skeptisk til en slik samling.
– Det er et vanskeligere spørsmål enn du tror. Utdanningene har ganske ulik målsetting. Filmskolen utdanner filmkunstnere ved å bygge opp og forløse kunstnerisk skapende talent. Det er en særegen metodikk og det de skal lære er noe annet enn det vitenskapstudiene skal lære sine studenter. Men vi må absolutt diskutere ulike synergier mellom utdanningene våre.
– Dersom det går mot nedleggelse, hva vil skje med de ansatte?
– Vi kommer nok til å legge inn det som et premiss at vi ikke sier opp noen, men det er ikke sikkert at alle stillinger erstattes.
