Debatt
Forskerforbundet satt i fjor ned et nytt ekspertutvalg for bærekraft for perioden 2024-2026. Utvalget startet arbeidet sitt blant annet med å diskutere Forskerforbundets strategi for bærekraft og å delta i arrangeringen av Forskerforbundets bærekraftseminar.
Utvalget er på noen måter fremdeles i oppstartsfasen, men enkelte refleksjoner rundt bærekraft som tema for fagforeninger kan man allerede gjøre seg.
Utgangspunktet for utvalget er å se på bærekraft gjennom dimensjonene miljø, økonomi og det sosiale. Dette dekker nødvendigvis bredt, og henger sammen med innsikten i at bærekraft alltid må vurderes helhetlig – det hjelper lite å være bærekraftig kun på ett område eller på én måte. Vi tolker derfor vårt mandat bredt, fra hvordan Forskerforbundet kan 1) fremme bærekraftige praksiser i egen organisasjon, 2) hjelpe tillitsvalgte med bærekraftarbeid lokalt, til 3) bidra til å styrke videre forskning på bærekraftig samfunnsutvikling.
Enkelt forklart er det ikke bærekraftig å redusere klimagassutslipp på måter som øker sosial ulikhet, krever for høye økonomiske kostnader, eller reduserer biomangfold. Å holde økonomisk og miljømessig bærekraft ved like på bekostning av anstendige arbeidsforhold vil også virke mot sin hensikt. Balansegangen her er utfordrende.
Relatert til dette, er det viktig å være klar over at bærekraft kan være et «lumsk» og mangfoldig begrep. Det kan fylles med ulikt innhold som dermed legges inn under en kategori med i utgangspunktet positive assosiasjoner.
Dette kan bli et retorisk virkemiddel for å skape aksept rundt tiltak som kan undergrave bærekraft i en annen del av organisasjonen, skape praktiske problemer for ansatte, eller vise seg å ikke bidra til bærekraft overhodet etter en grundigere gjennomgang.
Bærekraft møtes som regel med gode intensjoner, men kan være vanskelig å sette ut i praksis, og det må ofte strukturelle og kulturelle endringer til i en organisasjon for å legge til rette for bærekraftige endringer. Det er ofte vanskelig for tillitsvalgte å vite hvor de skal starte med å fremme bærekraft på eget arbeidssted.
I tillegg er forankring viktig også her – ansatte og fagforeninger bør involveres når bærekraftmål skal vedtas og tiltak gjennomføres i en organisasjon. Ansatte på samme arbeidsplass har ofte ulike behov, og selv om det fra ledelsesnivå kan virke fornuftig å vedta bærekraftmål raskt gjennom ledelses- og styrebeslutninger, er det viktig å involvere ansatte og tillitsvalgte dersom organisasjonen i praksis skal oppnå målene.
Overgangen til et mer bærekraftig samfunn haster, men det krever også langsiktig planlegging. På sikt vil utvalget se på mer konkrete tiltak for å fremme bærekraft i Forskerforbundet sentralt og i lokallagene, samt å utforske nye på måter tenke sammenheng mellom arbeidsforhold, livsstil og bærekraft.
Utdanning, kunnskapsutvikling, akademisk frihet, partssamarbeid og internasjonal solidaritet er nøkkelområder for å fremme bærekraft som også står i kjernen av hva Forskerforbundet står for og arbeider med.
Likevel er en mer helhetlig inngang til bærekraft mulig, og vil blant annet kreve et sterkere fokus på sammenheng og integrasjon mellom slike områder framover. Mer grunnleggende endringer i fagforeningers rolle er samtidig ikke noe Forskerforbundet kan gjennomføre alene.
Da kan det være betimelig å minne om at hensyn til bærekraft allerede har vært en del av hovedavtalen i staten i flere år. Utvalget ser fram til flere «bærekraftige» diskusjoner framover.
Les også:
