Debatt | LHBT+
Publisert 21. april 2026 kl. 11:20
I samarbeid med Høyskolen Kristiania lanserte Skeiv forskningsgruppe i Norge før påske en veileder for kjønns- og seksualitetsmangfold i akademia.
Veilederen bygger på foreløpig upubliserte funn fra en spørreundersøkelse om arbeidsvilkår for skeive i norsk akademia, mens innholdet er utviklet på et symposium arrangert av forskningsgruppen, som ble etablert i 2020 av professor Elisabeth Lund Engebretsen ved Universitetet i Stavanger.
Det er nevnte Engebretsen som har gjennomført undersøkelsen sammen med stipendiat Jon Martin Larsen (prosjektleder) og førsteamanuensis Jonas Åstrøm ved Høyskolen Kristiania.
Forskerforum intervjuer alle tre i sitt oppslag om undersøkelsen 9. april. En stor majoritet av de 250 selvrekrutterte informantene oppgir at de har det godt og trygt i akademia, men «et signifikant mindretall opplever utfordringer». Samtidig sier Larsen til Khrono at svarene viser at motstanden mot skeiv forskning er hardere enn motstanden mot skeive akademikere.
Målsettingen med veilederen synes å være at universiteter og høgskoler skal iverksette rutiner og målbare tiltak for å verne både «skeive» og «skeiv forskning». I veilederen, som er delt inn i fem tiltaksområder, er det område 2 med overskriften «Akademisk frihet og kunnskapsproduksjon» som har tiltak mot marginalisering og delegitimering av forskningsfeltet.
Hva menes så med «skeiv forskning»? Det kommer ikke klart fram i veilederen, men i pressemeldingen står det at flere informanter opplever motstand mot «forskning som inkluderer skeive eller skeiv teori». Skeiv forskningsgruppe er ifølge nettsiden et forum for «akademiske diskusjoner om teoretiske, metodologiske og etiske temaer innenfor det tverrfaglige feltet queer og LGBTQ+ studier og queer teori».
LHB Norge, som er en interesseorganisasjon for lesbiske, homofile og bifile, vil advare universiteter og høyskoler mot å følge opp tiltakene i veilederen som legger opp til å beskytte «skeiv forskning».
Det finnes knapt nok en giftigere akademisk kultur enn den som er knyttet til dette aktivistiske forskningsfeltet.
Det er påfallende at verken veilederen eller de tre forskerne nevner fryktkulturen som har utviklet seg internt i akademia med varsler, trakassering, oppsigelser og scenenekt av særlig kvinner som sier seg uenige i grunnpremissene for skeiv teori.
I Storbritannia har vi eksempler som filosofiprofessor Kathleen Stock og kriminologiprofessor Jo Phoenix, begge lesbiske og altså «skeive» i henhold til forskernes terminologi. I Norge har TV 2 rapportert om minst 15 personer som har blitt varslet til arbeidsgiver fra anonyme Proton-e-postadresser.
Flere av dem som fikk varsler, var ansatt i akademia, for eksempel religionsviter Anne Kalvig, litteraturviter Kamilla Aslaksen og sosiolog Lars Erik L. Gjerde. Jeg kjenner til i hvert fall tre lesbiske, homofile eller bifile i norsk akademia, meg selv inkludert, som har fått slike varsler. Mitt varsel fra «Petter Hansen» er fullt av løgner og ble sendt til rektorat og dekanat ved OsloMet.
Engebretsen, som inntil nylig hadde et bakgrunnsbilde med teksten «LGBTQ+ Scholar – Activist» på Bluesky-profilen sin, sier til Khrono 15. januar 2025 at hun selv har opplevd at andre bagatelliserer forskningen hennes, gjerne basert på «fordommer og uvitenhet».
Samtidig er hun usedvanlig lite nådig mot andre akademikere og samfunnsdebattanter. I det omstridte bokkapitlet «Scientizing gender? An examination of anti-gender campaigns on social media, Norway» (fra antologien «Populism and Science in Europe», 2022) analyserer hun innholdet på fire Twitter-kontoer, og ut fra dette tynne grunnlaget trekker hun grandiose konklusjoner om at de som står bak, inngår i internasjonale nettverk som er en trussel mot demokratiet.
Én av de analyserte kontoene tilhørte organisasjonen Women’s Declaration International (WDI), der tidligere nevnte professor Anne Kalvig var nestleder. Kalvig valgte, etter diverse prosesser og interne forskningsetiske granskninger ved Universitetet i Stavanger, å si opp stillingen sin i 2023.
Engebretsens bokkapittel er i hvert fall ikke marginalisert i Wikipedia. Per i dag er det ifølge Altmetrics 21 artikler i globale Wikipedia som henviser til teksten, fire av dem i den norske utgaven. Slik siteres teksten i artikkelen «Women’s Declaration International»:
«Professor Elisabeth Lund Engebretsen omtalte gruppen som del av ‘en sammensatt trussel mot demokratiet’ som ‘utgjør et reaksjonært populistisk backlash mot grunnleggende menneskerettsprinsipper’, og som søker å ‘demonisere selve grunnlaget for transpersoners eksistens’.»
Sommeren 2025 skrev Engebretsen sammen med sju andre akademikere et vagt og autoritært innlegg om «antikjønns-bevegelser» i Aftenposten der de advarer mediene i forkant av stortingsvalget:
«Antikjønns-mobiliseringer er ikke marginale utfall mot transpersoner, men uttrykk for en bredere trussel mot kunnskap, ytringsfrihet og demokrati. Pseudovitenskapelig retorikk om ‘biologi’ og ‘sunn fornuft’ brukes av diverse debattanter til å undergrave minoriteter og svekke tilliten til vitenskapen.
Når slike påstander får plass i mediedebatter som likeverdige syn, styrkes illiberale og antidemokratiske krefter – på bekostning av dem som rammes. Mediene bør derfor være bevisste på hvordan de rammer inn slike utsagn og unngå å normalisere reaksjonær retorikk. Forskningen viser dessuten tydelige koblinger mellom antikjønns-politikk og ytre høyre ideologi.»
Her legges det altså ikke opp til fri og åpen debatt, men heller utestengning og stempling av meningsmotstandere. Dette skaper en betent akademisk ukultur som skremmer folk fra å ytre seg.
LHB Norge anbefaler at universiteter og høyskoler legger veilederen nederst i skrivebordsskuffen og ignorerer den.
Det er viktig å skape et godt arbeidsmiljø for alle ansatte, men denne veilederen vil gjøre det motsatte.
Den prøver å få institusjonene til å immunisere et kontroversielt forskningsfelt mot kritikk. Dette vil ramme blant annet lesbiske, homofile og bifile med meninger som avviker fra grunnlaget for skeiv teori.
Hvis ikke såkalt skeiv forskning klarer å stå på egne bein i en åpen, kritisk og konkurranseutsatt universitetskultur, er den ikke liv laga.
