Kronikk | Doktorgradsutdanning
Antallet doktorgrader har økt med 44 prosent fra 2013 til 2023. Man skulle håpet at veiledningen ble mer profesjonell og forbedret med et større omfang, men likevel kommer det fortsatt skrekkhistorier fra stipendiater som opplever konflikter med sine veiledere, der stipendiater utsettes for alvorlig trakassering og dårlig behandling.
Johan Kristian Andreasen forteller om konsekvensene for både helse og karriere i funn fra sin viktige undersøkelse. Dessverre har akademia blitt et usunt konkurransesamfunn, hvor makthierarkiene kan fremme intellektuell trakassering og utbrenthet. Forskere føler seg tvunget til å publisere i overflod, noen ganger på bekostning av faglig integritet. Forskningsprosjekter kan styres av personlige mål fremfor vitenskapens beste, fordi konkurransen og CV-en blir viktigere enn kunnskapsbygging og sannhetssøken.
Forskningsprosjektet til Andreasen er svært viktig for oss fordi det gjenspeiler historier vi har hørt og opplevd, men som trenger en tydeligere stemme for å tas tilstrekkelig på alvor.
I den pågående #safetospeak-kampanjen ønsker vi å forsterke en slik stemme ved å sette fokus på negative konsekvenser av ujevne maktforhold i akademia ved å samle anonyme historier om intellektuell trakassering. Historiene vi har fått inn så langt varierer fra personer som aldri fullførte doktorgraden, en forsker som ble oppsagt og stipendiater som føler veileder har publisert deres forskning uten referanse eller ikke får hjelp til å gjennomføre veilederbytte.
Vi håper enda flere velger å dele en eller flere opplevelser i kampanjen, og at de som observerer fenomenet velger å fremsnakke kampanjen. For det er ofte sånn at taushet rundt det man observerer gir næring til trakassering av enkeltpersoner.
Vi vet hvor kraftfullt det er å fortsette å bryte tausheten. Alle i akademia har et ansvar for å utvikle og ta vare på en sunn kultur som bygger samarbeid og nysgjerrighetsdrevet utforskning med forskningsetikken som en viktig ledestjerne. Vi trenger en forandring som gjør at vi kan bygge trygge, inspirerende og sunne miljøer, hvor folk tar vare på hverandre og seg selv. Men for å skape endring må vi stå sammen på tvers av generasjoner.
Vi vil fortsette å bryte tausheten, og å oppmuntre til systemisk og kulturell endring mot et rausere, ivaretakende og mer inkluderende akademia. Helt konkret ønsker #safetospeak-kampanjen å sette søkelys på om kartleggingen av trakassering i akademia er god nok, å bidra til en normalisering av veilederbytter og etterspørre om det er behov for eget ombud som ivaretar forskere i tidlig karrierefase.
Historiene som kommer fram i Andreasen sin forskning og vår kampanje håper vi gir individuelle forskere, kolleger, ledere, beslutningstakere, finansieringskilder og institusjoner muligheten til å ta tak i fenomenet. Sammen kan vi bane vei for et nytt akademia der ideene kan vokse og gro, uten at man hindres av frykt for makthierarkiene.
Da kan vitenskapen gjøre det den skal; stille de riktige spørsmålene, slik at vi kan prøve å gjøre verden til et litt bedre sted. Det tjener vi til slutt på alle sammen, ved at vitenskapelige framskritt blir viktige enn enkeltpersoners personlige renomme og makt.
2-300x200.jpg)
