Hvis ikke grunnbevilgningene økes, må øremerkingen tilbake

Stipendiater rammes hardt når universiteter og høgskoler sliter med stram økonomi. En av sju stipendiatstillinger er borte på tre år, kunne vi nylig lese i Forskerforum.

Det er lett å forstå hvorfor institusjoner med dårlig råd velger å kutte stipendiater. Men det som kan synes som et rasjonelt valg for hver enkelt institusjon, blir samlet sett en farlig prioritering for kunnskaps-Norge:

Et sterkt forskningssystem i framtiden, er helt avhengig av at vi satser på de unge forskerne i dag.

NHOs kompetansebarometer for 2023 estimerte at norske bedrifter mangler om lag 700 personer med kompetanse på doktorgradsnivå. Samme år fjernet regjeringen øremerkingen av stipendiatstillinger. Siden da er altså 14 prosent av stillingene forsvunnet.

Begrunnelsen for å fjerne øremerkingen, var å gi institusjonene økt frihet til å forvalte sine samlede ressurser. Forskerforbundet var skeptiske til dette, nettopp fordi vi fryktet at rekrutteringsstillingene ville bli en salderingspost til fordel for mer umiddelbare behov. Dessverre fikk vi rett.

Regjeringen har nå to muligheter: Enten må de styrke grunnbevilgningene slik at institusjonene får økt handlingsrom. Eller så må øremerkingen av stipendiatstillinger gjeninnføres.