Nyheter | Lønn
Publisert 30. desember 2025 kl. 14:03
I fjor var det streik og tvungen lønnsnemnd. I 2022 og 2023 var det unntaksår med høy prisvekst som spiste opp lønnstilleggene. I 2025 har det vært et mer normalt lønnsoppgjør for Forskerforbundets medlemmer på universiteter og høgskoler.
Et typisk resultat er fra Oslomet, der partene ble enige om et generelt tillegg på 2,5 prosent. Det utgjorde 72 prosent av potten de hadde til fordeling.
− Det generelle tillegget er noe høyere i 2025 enn i 2024. Det var et ønske fra våre medlemmer, sier hovedtillitsvalgt Erik Dahlgren i Forskerforbundet ved Oslomet.
Lokallaget har anslått at de som kun fikk det generelle tillegget i år skal være sikret lønnsvekst på nivå med prisstigningen. Samtidig var det nok igjen i potten til meningsfulle forhandlinger om individuelle tillegg.
Generelle tillegg går til alle, mens individuelle tillegg er resultat av individuelle forhandlinger for den enkelte.
Forskerforum har samlet resultatene i oppgjøret for Unio og Akademikerne fra alle universitetene og høgskolene. Det har vi gjort basert på innsyn i protokoller fra forhandlingsresultater og svar vi har fått på våre spørsmål til ledere og lokale tillitsvalgte. Gjennomgangen viser stor spredning i måten lønnsøkningen har vært fordelt på (se grafisk framstilling nedenfor).
Forskerforums anslag er at 60-70 prosent av årets tillegg for Unio og Akademikerne er gitt som generelle tillegg, når hele sektoren sees under ett. Dette er et skjønnsmessig anslag, som vi har gjort i mangel på offisielle tall.
Av de største institusjonene endte Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen midt på treet med generelle tillegg på 2,6 prosent begge steder. NTNU (1,3 prosent) og UiT Norges arktiske universitet (1 prosent) har lavere generelle tillegg enn gjennomsnittet og mer til fordeling til individuelle tillegg.
Også blant de mindre institusjonene er det stor spredning. For eksempel har Kunsthøgskolen i Oslo (3,5 prosent) og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (3,3 prosent) høye generelle tillegg, mens Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS har et lavere generelt tillegg enn snittet (1 prosent).
Det er ingen sammenheng mellom størrelse på universitet/høgskole målt i antall ansatte og hvordan pengene fordeles internt. I stedet spiller antagelig lokale tradisjoner en stor rolle. Noen ganger ønsker man også å rette opp skjevheter fra året før.
Ved én institusjon, Universitet i Sørøst-Norge, var det et unntaksår fordi partene ikke greide å bli enige og derfor landet på at alt skulle gis som generelle tillegg.
Kun to steder skjøt arbeidsgiver inn egne midler i de lokale forhandlingene. Det var ved Universitetet i Agder (1 million kroner) og UiB (4 millioner kroner).
LO og YS hadde egne avtaler i 2025-oppgjøret, med kombinasjon av sentrale tillegg og lokale forhandlinger. Se denne artikkelen for mer om de sentrale forhandlingene og lokalt resultat for LO og YS.
Forskerforbundet er en del av Unio, som nå forhandler sammen med Akademikerne i lønnsoppgjørene.
2025-oppgjøret er det fjerde i rekken etter at Unio skilte lag med LO og YS. Siden da har hele lønnsveksten for Forskerforbundet vært fordelt i de lokale oppgjørene, mens ramma er satt sentralt. Det var også dette streiken i 2024 dreide seg om.
Lokale oppgjør gir store åpne rom for å bruke ulike modeller for fordeling av lønn på den enkelte arbeidsplass. Det gjelder ikke minst fordeling mellom generelle tillegg og individuelle tillegg.
Siden 2022 har mer enn halvparten av de lokale tilleggene vært gitt som generelle tillegg. I 2023 ble nesten alt fordelt som generelle tillegg.
Forskerforum har ikke sett på fordelingen av de individuelle tilleggene. Disse kan i prinsippet fordeles tynt på mange, eller samlet på færre hoder for å gi betydelige løft for enkelte.
En fordel for partene lokalt når hele oppgjøret går til lokale forhandlinger, er at de kan være med og bestemme hvem som skal dele potten. Den muligheten er ikke tilstede ved sentralt fastsatte tillegg.
Den lokale potten til fordeling regnes ut med basis i samlet lønnsmasse for alle som var ansatt 1. mai. Dersom noen grupper av ansatte lukes ut, blir det mer å fordele på de som er igjen.
På mange av universitetene og høgskolene har de som har sluttet etter 1. mai, timelærere og ansatte i bistillinger blitt ekskludert fra årets oppgjør. Slike grep kan gjøre at det blir mer å fordele lokalt enn de 3,3 prosent som var fastsatt i de sentrale forhandlingene.
Mest kontroversielt er det at stipendiater flere steder ikke får del i årets lønnstillegg. Forskerforums gjennomgang viser at dette gjelder ved Nord universitet, Kunsthøgskolen i Oslo og Politihøgskolen.
Noen steder har de lokale forhandlingene gitt stipendiatene et lavere generelt tillegg enn andre ansatte. Dette gjelder Universitetet i Stavanger, Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Molde. Ved UiT får de av stipendiatene som ikke er organisert ikke del i det generelle tillegget som andre får.
Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) er skeptisk til en utvikling der stipendiatene ikke er med på lønnsfordelingen som skjer i de lokale oppgjørene.
− Det er viktig at også de som har midlertidige stillinger tar del i lønnsutviklingen, sier leder for SiN, Karl Henrik Storhaug Reinås.
Stipendiatene er sikret et minste årlig opprykk på 3 prosent gjennom en bestemmelse i hovedtariffavtalene, uavhengig av de årlige forhandlingene, men Reinås mener at dette ikke er et argument for at de ikke skal ta del i de årlige lønnsoppgjørene.
Han minner om at lønnsnivået for mange stipendiater allerede ligger mye lavere enn tilsvarende jobber utenfor akademia. Reinås sier at det er vanskelig for midlertidig ansatte å følge med på lokale forhandlinger, og at de i praksis ofte er prisgitt det de får.
− Jeg tror at mange midlertidig ansatte ikke har tid og krefter til å engasjere seg i lokale lønnsforhandlinger, sier han.
Artikkelen er endret 05.01.2026 klokka 13.09. I en tidligere versjon sto det at stipendiater ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) var blant de som ikke fikk del av årets lokale lønnstillegg. Det er feil og det korrekte er at stipendiatene ved AHO fikk det samme generelle lønnstillegget på 3,3 prosent som andre ansatte ved høgskolen.
