Debatt | Akademisk frihet
Publisert 26. november 2025 kl. 13:49
Mange harde ord har kommet fra lederen av Stortingets justiskomité mot både Elisabeth Myhre Lie og Egil H. Olsvik ved Politihøgskolen, senest formuleringen «ren bløff» i Forskerforum 20. november. Politihøgskolens prorektor Lene Bomann-Larsen sin bønn om «respekt for hverandres synspunkter, saklig tone og fravær av personkarakteristikker» på NRK Ytring 5. november, har ikke nådd inn til Jon Helgheim.
Det er to dokumenter som ikke har vært framme i debatten. For å presisere hva som ligger i «akademisk ansvar» er begge viktige. For det første: Dokumentet bak dagens forskningsetikklov: Prop. 158 L (2015 –2016). Den gir ikke umiddelbart enkelt svar på hva som faktisk rommes av begrepet «anerkjente forskningsetiske normer», som er det begrepet som brukes i forskningsetikkloven.
En liste finnes på side 35; denne innledes med «Eksempler på hva som kan utgjøre andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer kan være». Etter opplistingen av 11 «eksempler» – presiseres det at denne er «ikke uttømmende».
To sider foran heter det – konteksten er plagiat: «I forskningsetisk sammenheng har det vært vanlig å vise til retningslinjene utarbeidet av den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).» På side 40 – i et annet kapittel – omtales The European Code of Conduct for Research Integrity.
Disse tre: Prop 158 L (2015-2016), NESH-retningslinjene og European Code regnes av forskerfellesskapet som de viktigste kildene til å avklare kjernen i akademisk ansvar. Få forskere vil imidlertid kunne gjengi ordlyden og gi antallet «anerkjente forskningsetiske normer». For ulike disipliner vil det være ytterligere standarder.
Det andre dokumentet som burde vært framme i debatten – med spesifikke krav til formidling – er NESH-retningslinjene. Disse omtaler formidling i punkt 45-50; formidling er også regulert i Universitets- og høyskoleloven § 2-2, sjette ledd.
Særlig sentralt er punkt 50, som sier (utdrag): «En forsker som deltar i samfunnsdebatten som forsker, er forpliktet til å formidle vitenskapelige resultater, arbeidsmåter og holdninger.» Videre spesifiseres når tittel og disiplin eventuelt kan brukes når forskeren «deltar i samfunnsdebatten som samfunnsborger.»
Helgheim har rett i at institusjonenes ansvar for forskningsetikken er omfattende. Enda mer omfattende vil det bli når ny helseforskningslov av 20. juni 2025 trer i kraft; jf. § 10, annet ledd. Det er ikke kjent når loven vil tre i kraft.
Helgheim overser imidlertid at vitenskapen – ut fra de beste metoder og den beste tolkning av data – er preget av å «søke sannhet»; vi kan aldri være helt sikre på at den fulle sannhet om et fenomen er funnet. Helgheim på sin side synes mest opptatt av å «kjempe for sannhet», slik han forstår denne.
