Leserinnlegg | Mangfold
Publisert 17. februar 2026
Forventning og krav om mangfold på en arbeidsplass kan være politisk ønsket for å øke inkludering og ulike perspektiver, og for å redusere ulikhet og utenforskap.
God representasjon er ofte implisitt, men ikke nødvendigvis eksplisitt antatt å gi høyere kvalitet i et universitets eller en bedrifts kjerneoppgaver.
Dette er imidlertid et empirisk forskningsspørsmål som ikke alltid er besvart.
Med økt mangfold, får vi for eksempel flere og viktigere forskningsgjennombrudd som løser teoretiske problemstillinger i grunnforskning og samfunnsutfordringer?
Med økt mangfold, får vi høyere kvalitet i undervisning, formidling og omgjøring av forskning til politikk?
Eller blir disse kjerneoppgavene i universitets- og høgskolesektoren (kun) mer ulikt utført, med mer mangfold, men ikke nødvendigvis slik at flere forskningsfronter brytes, at forskning lettere og bedre kan gjøres om til politikk som virker og har tillit, og som gir høyere kvalitet i forskningsbasert undervisning og formidling?
I et CAS prosjekt (august 2022- juni 2023) på Senter for Grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi, ledet jeg en internasjonal forskningsgruppe som hadde som mål å komme frem til banebrytende ny forskerdrevet forståelse for hvorfor noen urfolksgrupper har vært og fortsatt er spesielt utsatt for historiske og nåtidige pandemier.
I dette prosjektet hadde vi også som mål at vi skulle omforme vår forskning til politikk.
Kunnskap om grupper med forhøyet risiko for alvorlig sykdom under pandemier er viktig for mange. Dette gjelder spesielt de mest utsatte gruppene, men også den generelle befolkningen, og selvfølgelig forskere, politikere, klinikere og helsemyndigheter.
Selv om hovedformålet med vårt CAS-prosjekt var «forskning for forskningens skyld» hadde vi altså likevel med et ønske om å utvikle politikk på feltet.
Det var ikke krav om beskrivelser av mangfold i forskergruppen i vår søknad sendt til CAS i januar 2020. Vi beskrev likevel (fordi dette er forventet i mange søknader til NFR og EU) hvordan vår gruppe hadde kjønnsbalanse, at vi hadde erfarne og yngre i gruppen, at vi hadde med forskere fra tre ulike kontinenter, og ulike vitenskapsdisipliner.
Vi innrømmet også at vi hadde prøvd, men ikke lykkes med å rekruttere alt for mange urfolk med kompetanse på pandemifeltet i internasjonal forskningsfront.
Akkurat dette, altså at vi hadde rekruttert få urfolk med kompetanse på pandemier, ble vi da oppskriftsmessig kritisert for av fagfellene.
Representantene i forskergruppen med bakgrunn fra land med stort innslag av urfolk (New Zealand) og noen av dem med bakgrunn fra antropologi og USA, var også kritiske. De kritiske stemmene tilhørte ikke selv en urfolksgruppe.
De hardeste kritikerne mente at en leder av et slikt prosjekt enten burde være urfolk selv og/eller (helst) ha et bredt og langvarig nettverk av forskere, praktikere og politikere slik at det ble balanse mellom urfolk og ikke-urfolk i gruppa da ideen til prosjektet ble født og søknaden sendt inn.
Ettersom jeg, som ikke hadde urfolksbakgrunn, var leder av prosjektet og ikke hadde greid å rekruttere nok urfolk slik at det ble balanse, burde ikke søknad bli sendt og prosjektet aldri vært gjennomført fra et mangfoldsperspektiv.
Men, fra et forskning- og politikkperspektiv og viktighet, ga de internasjonale fagfellene vår søknad toppscore, svært gode tilbakemeldinger og fant vår søknad støtteverdig.
Jeg var enig med fagfellene og gjennomførte prosjektet fra august 2022 til juni 2023. Der deltok også de mest kritiske av forskerne.
Vi fikk to år på oss til å planlegge prosjektet. Denne tiden brukte vi blant annet til å søke videre etter pandemiforskere med urfolksbakgrunn. Dette viste seg fortsatt å være svært vanskelig.
For det første er det generelt kortere utdanning blant urfolk globalt, og særlig er det få erfarne forskere på doktorgradsnivå og over.
For det andre er det enda færre med lang utdanning som også har spesialisering i pandemistudier.
Det er også en kjent utfordring globalt at relevante kandidater med urfolksbakgrunn blir «overbrukt» for å bøte på mangfoldsproblematikk i forskning og politikkutforming.
Mangel på mangfold og ulike vitenskapssyn skapte også problemer i utføring av selve forskningsprosjektet 2022-2023.
En av våre forskere uten urfolksbakgrunn ville ikke være førsteforfatter for en bestemt artikkel om vi ikke fikk inn andre medforfattere med urfolksbakgrunn. En annen forsker ville trekke seg som medforfatter i en annen artikkel hvis aktivisme overskygget akademisk skrive- og tenkemåte og kvalitetskriterier.
Hvordan løste vi utfordringen med manglende urfolk-ikke-urfolk balanse i prosjektgruppen?
For det første iverksatte vi et stipendprogram for å rekruttere gjesteforskere med urfolksbakgrunn. Vi fikk ikke mange kvalifiserte søkere, men vi valgte til slutt tre. En av disse var en ung forsker som også fant en mentor blant den ene av de to andre stipendmottakerne. Selv om CAS ikke nødvendigvis har som hovedformål å bygge karrierer for unge forskere (til dette har de programmet Young CAS), bidro vi trolig her til karrierebygging.
Et paradoks er at stipendmottakerne alle kom fra velstand og akademisk bakgrunn. Omtrent som at det er velkjent at tiltak i indre Oslo øst ofte blir brukt av familier med bakgrunn i middelklassen og akademikere.
For det andre rekrutterte vi seks til et rådgivende styre hvor halvparten hadde urfolksbakgrunn.
For det tredje arrangerte vi en vitenskapelig konferanse hvor hovedinnleder hadde urfolkstilhørighet og hvor halvparten av deltakerne hadde urfolksbakgrunn. Vi hadde også en stipendordning for dem fra som kom fra lavinntektsland og som var urfolk. Igjen var det vel situerte som søkte og fikk disse stipendene. Som del av konferansen holdt vi også en for-konferanse forbeholdt urfolk, som også var ledet av urfolk. Deres perspektiver ble meldt tilbake i en panelsamtale på siste dag av konferansen.
De fleste forskere har erfart at forskningen fortsetter selv om prosjektnavn, prosjektpenger, prosjektnumre og prosjektperioder er over.
Vi var i tillegg så heldige at vi fikk overført restmidler i vårt CAS-prosjekt 2022-2023 til januar 2024. Disse brukte vi til å ta med hele gruppen til Auckland på New Zealand til en skriveuke for å videreføre vår forskning. Hit dro vi fordi flere deltakere i forskergruppen var fra dette landet og fordi landet har en høy andel urfolk og derfor relevant for vår forskning og politikkutforming. Her deltok også de som var kritiske til manglende mangfold i forskergruppen. Flere artikler ble skrevet og nye tanker tenkt.
Et forsøk på å skrive en felles artikkel som oppsummerte alt vi til da hadde gjort, strandet da en av forskerne uten urfolkstilhørighet var skeptisk til manglende mangfold blant forfatterne.
Vi har også vært heldige å få tilslag på et korttidsopphold (november-desember 2025) på CAS i Oslo for å forske på nye problemstillinger skapt i årene 2022-2024.
Ble den nysgjerrighetsdrevne forskningen i prosjektet bedre av mangfoldstiltakene?
Vi har så langt publisert et tosifret antall artikler i prestisjetunge akademiske tidsskrifter. Forventninger om å skape mangfold ved skriving av forskningssøknad, planlegging og gjennomføring av forskningsprosjektet, har skapt frustrasjoner, gnisninger, tatt mye tid, og gitt (noen) færre publikasjoner.
Slik jeg ser det, har det vært forskergruppens, stipendmottakernes og vårt rådgivende styres utdanning og spesifikke erfaring med pandemiforskning, og ikke deres alder, kjønn, bosted eller urfolksbakgrunn som har vært avgjørende for kvaliteten i artiklene vi har publisert.
Konferansen vi holdt i mai 2023 var viktig for å melde tilbake til dem forskningen er spesielt viktig for.
Om vår forskning har bidratt konkret til utvikling av politikk er uklart så langt.
Spørsmålet om urfolksdeltakelse i prosjektet har bidratt til bedre politikkutforming er derfor også usikkert.
Jeg har her rapportert om noen av mine erfaringer med å jobbe med mangfold i et nysgjerrighetsdrevet forskningsprosjekt. Min konklusjon er at dette kan være svært krevende, men at ulike perspektiver kan være bra og et gode i seg selv.
Men mangfold i seg selv flytter ikke nødvendigvis forskningsfronten.
