Da Forskerforbundet stemte imot mangfold
LUKK

Da Forskerforbundet stemte imot mangfold

Av Julia Loge

Publisert 21. november 2024 kl. 12:30

Signaleffekten er uheldig, innrømmer Patric Wallin, som gikk på talerstolen for å avvise et forslag om mangfoldsrepresentasjon.

Fakta
Patric Wallin
Professor ved NTNU og lokallagsleder for Forskerforbundet ved NTNU
Aktuell med: Gikk imot at Forskerforbundet skulle innføre «mangfold» som et mål for sammensetning av organisasjonens hovedstyre.

Skulle Forskerforbundet ta inn «mangfold» som ett av hensynene som skal vektlegges i sammensetning av organisasjonens hovedstyre? Hovedstyret selv mente det var på tide, og hadde lagt inn et forslag om å endre vedtektene sine da organisasjonen var samlet til representantskapsmøte denne uken.

Men Patric Wallin, lokallagsleder i NTNU, Forskerforbundets nest største lokallag, gikk på talerstolen og kunne ikke støtte forslaget. Han fikk med seg nok andre lokallag til at forslaget falt.

– Er det ikke litt rart, i 2024, å gå på talerstolen og være imot mangfold?

– Jeg forstår at det høres merkelig ut. Samtidig tror jeg det var riktig at vedtaket ikke gikk igjennom, slik det var formulert. Men at vi bør ha en betydelig bredere diskusjon om mangfold og representasjon i Forskerforbundet, både på lokalt og sentralt nivå – det er jeg helt enig i.

– Men hvorfor var du mot forslaget da?

– Vedtektene nå nevner kjønnsbalanse, med henvisning til likestillingsloven, og ulike landsdeler, institusjoner og stillingskategorier. Problemet med mangfoldsbegrepet er at det er upresist. Da er det opp til den som leser å tolke inn hva man legger i det. Tony [Burner, varamedlem i hovedstyret], som presenterte saken, sa at han legger blant annet kjønnsidentitet, tilhørighet til ulike trossamfunn og kulturell bakgrunn, i begrepet. Og det er viktige ting. Forskerforbundet ved NTNU mener også at faglig bakgrunn er et viktig element. Men utfordringen er at det raskt kan bli en situasjon der mangfold tolkes forskjellig.

– Men trenger Forskerforbundet å jobbe med mangfold?

– Ja, definitivt. Vi bør jobbe med det på sentralt nivå, men også på lokalt nivå, for det er der vi har medlemmer. Og jeg tror vi har en stor utfordring i at vi ikke nødvendigvis ivaretar de forskjellige perspektivene. Vi kan bli betydelig bedre på å ivareta bredden, også i lokallagene.

– Ja, hvordan skal dere få til det?

– Jeg er veldig gjerne med i diskusjonene framover. Det er viktig å få inn forskjellige perspektiver, som på sett og vis speiler bredden av medlemsmassen, uansett om det er i hovedstyret, lokallagsstyret eller tillitsvalgapparatet. Beslutningene blir mye bedre når vi kan belyse ting fra forskjellige ståsteder. Her har vi en jobb foran oss.

Vedtektsendringer krever to tredels flertall. Forslaget om å ta inn mangfold fikk bare 59 prosent av stemmene og ble ikke vedtatt. Foto: Julia Loge

– Men ville ikke hovedstyret være et greit sted å begynne, siden de er synlige både innad og utenfor organisasjonen?

– Ja, på en måte. Symboleffekten er stor. Samtidig er det mange hensyn som skal tas i sammensetning av hovedstyret. Det har vi ikke på samme måte i lokallagene, vi skal ivareta ulike fakulteter og faglig bakgrunner, men det er lettere på lokalnivå. Men når det er sagt, så har styret vi nettopp har valgt, en mangfoldig sammensetning.

Fakta
Dette står i vedtektene:
«Ved Hovedstyrets sammensetning skal det legges vekt på kjønnsbalanse (jf.
Likestillings- og diskrimineringslovens § 28) og på at ulike landsdeler, institusjoner og
stillingskategorier blir representert.»

– Du møtte også motstand, blant annet fra førsteamanuensis Barbara Rebecca Mutonyi fra Høyskolen Kristiania, som åpenbart kan tilføre et slikt mangfold. Er du ikke redd for signaleffekten av å avvise å ta inn mangfold som et mål?

– Det er jeg veldig klar over. Og signaleffekten er ikke bra. Samtidig er jeg bekymret for at hvis vi hadde lagt til mangfold, så slutter diskusjonen der – «nå har vi ivaretatt det». Men jobben hadde ikke vært gjort. Nå må vi se framover, invitere alle de forskjellige perspektivene inn, og tenke ok, nå skal vi jobbe med det.

– Nå må vi se framover, invitere alle de forskjellige perspektivene inn, og jobbe med det, sier Patric Wallin. Foto: Julia Loge

– Så da stiller du på neste representantskapsmøte med nye og forbedrede forslag til vedtak?

– Det gjør jeg gjerne. Et sentralt spørsmål er hvordan man formulerer det i vedtektene. For meg er det nesten enda viktigere hvordan vi jobber med det i praksis. Og der har vi et godt utgangspunkt, med det hovedstyret som vi har nå, som har fokus på det, og som må finne en måte å jobbe på som vi kan samle oss rundt og tenke: Her vil vi noe, her vil vi utvikle oss.

– Representantskapsmøtet åpnet jo med at Are Kalvø harselerte med dette forslaget, at endelig hadde Forskerforbundet tenkt seg godt om og funnet forskningsmessig belegg for at mangfold er viktig. Hva tenkte du når du hørte han, og du visste at om noen timer skulle du på talerstolen og si nei?

– Ja, det gjorde det jo vanskeligere, definitivt. Samtidig er jeg usikker på om salen hadde sett annerledes ut om tre år, om vedtaket gikk gjennom. Hadde praksisen faktisk endret seg på en eller annen måte? Det er jeg veldig usikker på. Derfor tenker jeg nå skal vi jobbe med det, og spesielt på lokallagsnivå. At forskjellige perspektiver er viktige i fagforeningsarbeid, tror jeg mange er enig i.

– Og det kommer dere til å gjøre på NTNU?

– Ja, det er vi forpliktet til med tanke på medlemsmassen vi har, vi må ha forskjellige perspektiver. Det har vi delvis allerede i dag, men jeg tror vi kan bli bedre på det.

  • Les også: