Klimaforskere på publiseringstoppen

Av Forskerforum

Publisert 19. juni 2012

Ingen produserer flere forskningsartikler om klima enn norske forskere.

Fakta
  • tyder at forskingsresultat er gratis tilgjengelege, utan å gå vegen om dyre tidsskriftabonnement. Det kan skje på to måtar:
  • «Gullvegen»: forskaren vel å publisere resultata sine i eit tidsskrift med open tilgang. Ein del av desse krev betaling frå forfattaren.
  • «Den grøne vegen»: Forskaren publiserer i eit tradisjonelt tidsskrift, men legg ein kopi av artikkelen i eit ope arkiv.

 

Klimaforskningen i Norge holder et høyt internasjonalt nivå, på enkelte områder verdensledende. Det konkluderer en internasjonal fagkomité som har utført en bred evaluering på oppdrag fra Forskningsrådet. Komiteen dokumenterer også hvordan den vitenskapelige publiseringen har økt kraftig, skriver Aftenposten.

Gjennom det siste tiåret har det vært en 12 prosents årlig vekst i tallet på klimaforskningsartikler fra Norge, en samlet økning på 177 prosent gjennom perioden. Søket omfatter 6448 artikler i 900 forskjellige tidsskrifter. Forskningsartikler om klima har også en tendens til å bli hyppigere sitert enn andre forskningsartikler skrevet av nordmenn.

Lange tradisjoner

Totalt publiseres 0,3 forskningsartikler innen klima pr. 1000 innbyggere i Norge, mens tilsvarende antall i Sverige og Danmark 0,18.

– Det er gjort en stor innsats i klimaforskningen lenge, og vi har miljøer som hevder seg godt, sier direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet til Aftenposten. Han mener vi har lange tradisjoner for forskning som er knyttet til klima.

– Vi har lange og sterke tradisjoner innen ting som havforskning, meteorologi, polarforskning. Det betyr selvsagt mye, sier Hallén.

Den internasjonale fagkomiteen, under ledelse av professor emeritus Thomas Rosswall, fastholder i sin rapport at norske forskningsmiljøer er sterke innen marin forskning og oseanografi, klimamodellering, polarforskning, atmosfæreforskning. Til gjengjeld påpekes det svakheter i den samfunnsvitenskapelige tilnærmingen, særlig i forskningen på hvilke tiltak som trengs for å møte klimaendringer. Her er de norske miljøene få og fragmenterte, men likevel på et høyt nivå og med internasjonal innflytelse, heter det i rapporten.

Mer samarbeid

Komiteen kommer med flere konkrete anbefalinger, blant annet en tydeligere og mer sammenhengende strategi for klimaforskningen og finansieringen av denne. Forskningsrådet anbefales å utvikle et langsiktig, integrert klimaforskningsprogram, blant annet for å unngå dobbeltarbeid og styrke samarbeidet mellom klima- og energiforskere.

– Vi kan bli flinkere til å lage sammenstillinger av kunnskapene vi har fra et meget bredt felt. Vi må utvikle sterkere samarbeidsrelasjoner. Og så trenger vi jo, som i all forskning, langsiktighet i finansieringen, sier Arvid Hallén. Han mener samtidig at klimaforskningen ikke har vært noen budsjettvinner til tross for økt satsing.

– Etter det forrige klimaforliket i 2008 fikk vi en opptrapping av forskningen på miljøvennlig energi. Det ble også varslet en opptrapping av klimaforskningen, blant annet gjennom opprettelsen av det strategiske forumet Klima 21. Men budsjettmessig har vi ikke sett noen opptrapping, sier Hallén.