Av NTB-Anna Nesje/Lina Christensen
Publisert 30. april 2023 kl. 08:41
Lørdag kveld ble partene enige, i god tid før forhandlingsfristen går ut natt til mandag – som er 1. mai.
Arbeidsgiverorganisasjonen KS og de fire forhandlingssammenslutningene i LO, Unio, YS og Akademikerne unngikk dermed mekling og fare for streik. De ble enige om en løsning i mellomoppgjøret, som altså handler om lønn.
– KS er fornøyd med at vi sammen har klart å bli enige om en god, samlet løsning i lønnsoppgjøret, med en ramme på 5,4 prosent. Den gir et løft til både lavtlønte og høyt utdannede, og alle får reallønnsvekst, sier Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS, i en pressemelding.
– De siste tre årene har både staten, sykehusene og industrien hatt høyere lønnsvekst enn kommunesektoren. Derfor har KS i år strukket seg langt for å ta igjen noe av dette, sier han.
Unio fikk dermed gjennomslag for de tre kravene de hadde med seg inn i forhandlingene.
– Vi krevde reallønnsvekst, at oppgjøret skulle ligge over frontfaget og en prioritering av dem med lengst utdanning og lang ansiennitet. Alle disse tre kravene har vi fått gjennomslag for, sier Steffen Handal, forhandlingsleder for Unio kommune.
Handal kunne lørdag kveld si seg tilfreds med resultatet i mellomoppgjøret.
– Det var viktig for oss å havne over rammen i frontfaget siden vi har hatt flere år hvor ansatte i kommunene har kommet dårligere ut enn ansatte i industrien. Slik kunne det ikke fortsette hvis kommunene skal klare å beholde nøkkelpersonell og kunne tilby innbyggerne de tjenestene de forventer. Det er bra at KS har vist vilje til å rette opp noe av den skjevheten som har skjedd de siste årene, sier Handal, som også er leder for Utdanningsforbundet.
Teknisk beregningsutvalg (TBU), et statlig utvalg som beregner pris- og lønnsnivå og lønnsvekst i ulike bransjer, har estimert at årets prisstigning er 4,9 prosent. Etter lønnsoppgjøret får Unios grupper over dette. De får et lønnstillegg på mellom 26 300 og 43 000 kroner.
– Rammen på 5,4 prosent gjør også at Unios medlemmer i kommunene vil få en reallønnsvekst, noe som var svært viktig for oss i årets oppgjør etter en betydelig reallønnsnedgang i fjor, sier Handal.
Innretningen i årets oppgjør, altså måten pengene fordeles på, gir et relativt høyt tillegg til de med lavest lønn. Samtidig er det også satt av noe mer til de gruppene som kom dårligst ut av fjorårets oppgjør, nemlig de med lang utdanning og ansiennitet. Dette vil spesielt treffe lærere i skolen, opplyser Unio i en pressemelding.
YS kommune er også tilfreds og mener det er et godt oppgjør.
– Det vil gi økt kjøpekraft for medlemmene. Lønnsramma ligger over resultatet i frontfaget og er et skritt i riktig retning, sier leder for YS Kommune, Trond Ellefsen.
– Våre medlemmer merker dyrtida på kroppen og på lommeboka. Med dette oppgjøret får medlemmene våre mer å rutte med, sier han.
Ellefsen er glad for å ha kommet i mål gjennom forhandlinger, og uten å måtte gå veien om Riksmekleren.
YS forhandlet også på vegne av Parat, som er fornøyd med den totale rammen for oppgjøret.
– Alle Parats medlemmer er sikret minimum 26.300 kroner i generelt tillegg, og oppgjøret har en god lavlønnsprofil, ifølge Bjørn-Are Sæther, som er Parats sektoransvarlig for KS.
Akademikerne kommune forhandler kun for undervisningspersonale i KS-området i det sentrale oppgjøret, omkring 5.000 medlemmer. De andre, omkring 22.000, har lokale forhandlinger på sine arbeidsplasser.
– Vi er godt fornøyd med at lektorene har blitt prioritert i årets lønnsoppgjør etter flere år med reallønnsnedgang, sier leder Tonje Leborg i Akademikerne kommune.
Fagforeningen har også fått gjennomslag for at deler av rammen i hovedoppgjøret neste år settes av til lokale forhandlinger.
– Det gjør at pengene kan brukes på den enkelte skole for å sikre den kompetansen de har behov for, sier Leborg.
LO kommune er også fornøyd med at hele laget av kommuneansatte får høyere reallønn, og at resultatet er bedre enn for frontfaget.
– Vi har greid å sikre lavtlønnede tillegg på linje med privat sektor. LO Kommune hadde likevel ønsket en enda tydeligere lavlønnsprofil i kommuneoppgjøret, men dette var så langt vi greide å komme, sier leder Mette Nord.
Hun legger også vekt på at oppgjøret har en god likelønnsprofil og dermed minsker lønnsgapet mellom kvinner og menn.
Tidligere lørdag ble Unio og staten enige om en ramme på 5,2 prosent, det samme som ble fasiten i statsoppgjøret dagen før.
Oslo kommune er et eget tariffområde og er ikke omfattet av forhandlingene i KS-området.
Søndag kom alle forbundene – LO Kommune Oslo, Unio, YS og Akademikerne – til enighet i lønnsoppgjøret med Oslo kommune. Rammen ble den samme som i kommuneoppgjøret, 5,4 prosent – altså over frontfaget.
– Vi er alle enige og har undertegnet en hovedsammenslutning for få minutter siden, sa forhandlingsleder fra Unio Therese Thyness Fegerhaug til NTB ved 18-tiden søndag.
Dermed var alle oppgjørene i kommune og stat i havn i god tid før forhandlingsfristen natt til 1. mai.
2.5: Oppdatert med enighet i forhandlingene i Oslo kommune.
Les også:
