Konflikt om fakultet i Harstad
LUKK

Konflikt om fakultet i Harstad

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 28. oktober 2015 kl. 12:37

Midlertidig løsning på plass etter tilspisset konflikt i den store UiT-fusjonen.

Fakta
<

«Det var det de sa. Det var det vi trodde på.»

Den sårede formuleringen ble fremsatt i et åpent brev fra lederegruppa ved Høgskolen i Harstad (HiH) forrige uke. Det ledelsen hadde trodd på var at høyskolen skulle få sitt eget fakultet ved fusjonen med Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT), i likhet med Høgskolen i Narvik (HiN) som også inngår i sammenslåingen.

Foreløpig fakultet

Verken UiT eller HiN har støttet Harstads krav om et eget fakultet. Narvik får opprettet fakultet knyttet til sitt teknologiske fagmiljø, mens Harstad har ønsket å opprette fakultet rundt vernepleiermiljøet sitt. Da UiT avholdt styemøte i går, kom det på plass en løsning som kun midlertidig gir Harstad et fakultetsnivå. Harstads krav har vært å få et permanent fakultet fra fusjonens første dag 1. januar 2016.

«Vernepleie innplasseres midlertidig som enhet på nivå 2 og leder av utdanningen inngår inntil endelig organisatorisk innplassering er avklart, på ‘ledernivå 2’ i organisasjonen,» skriver universitetsstyret i sitt vedtak. Nivå 2 er nivået fakultetene er plassert på.

– Når det gjelder vernepleie er universitetsstyret opptatt av at dette fagmiljøet må ha gode betingelser for å utvikle seg videre i det fusjonerte universitetet, og har derfor besluttet en foreløpig organisering på nivå med fakultetene. For sosialfagene skal det nedsettes et ekspertutvalg som skal gi forslag om hvordan forskning og studier på dette feltet skal styrkes og organiseres, sier rektorene i en felles uttalelse.

Viktig for lokal selvbestemmelse

Leder av Forskerforbundet ved Høgskolen i Harstad, Baard Herman Borge, mener det er svært viktig at Harstad får et eget fakultet. 

– Det er så vidt jeg vet første gang at det skjer en fusjon i universitets- og høyskolesektoren uten at alle campus får et eget fakultet. Narvik får et eget fakultet, og Finnmark fikk sitt i 2009, men her i Harstad – i et område som har mye større befolkning – blir det foreløpig en campus uten fakultet, sier Borge.

De tre institusjonene møttes mandag denne uken, og avholdt separate styremøter tirsdag.

– Vi fikk i debatten mellom styrene ved UiT, HiN og HiH mandag 26. oktober heller ingen signaler fra UiT om at de var villige til å gi etter i det spørsmålet. UiTs styrevedtak 27. oktober kommer oss likevel et stykke på vei i møte, sier Borge og referer til at universitetetsstyret «har en ambisjon om at miljøet ved campus Harstad skal utvikles og styrkes, med sikte på et mer omfattende fagtilbud innen vernepleie, sikkerhet og beredskap».

– Hvorfor er det så viktig å få et eget fakultet i Harstad?

– Det betyr mye for ansatte og fagmiljøet ved høyskolen. Da får vi en større grad av lokal selvbestemmelse fordi det er knyttet større fullmakter til det å ha et fakultet. Fakultetsledelsen vil da få betydelig myndighet innenfor det nye, arktiske universitet. Vi er redd for ikke å få noe lokalt selvstyre her, at Harstad bare skal bli et studiested. Hvor attraktivt blir det da for forskere å komme hit, spør Borge.

Synd med manglende støtte

Også rektor ved Høgskolen i Harstad, Bodil Olsvik, syns det er synd at UiT ikke har gått med på noe mer enn et midlertidig fakultet, ifølge høyskoleavisa Khrono.

– Når det er sagt, så er vi positive til at universitetsstyret valgte å tilføye flere momenter i sitt vedtak, enn det som opprinnelig lå i innstillingen. Blant annet er man tydelig på at miljøet innen vernepleie og samfunnssikkerhet og beredskap ved HiH skal styrkes, sier hun til Khrono.

Også hun uttrykker skuffelse over at Narvik ikke har støttet Harstads fakultetskrav.

– Vi registrer at HiN ikke har støttet Harstad gjennom å stemme for våre forslag knyttet til fakultetsetablering i Harstad. Det synes vi er synd, men vi vil ikke la det stå i veien for både nåværende og framtidig godt faglig samarbeid, sier Olsvik til Khrono.