Kritisk til å fjerne tellekanter for forskning: – Et uheldig signal
LUKK
Annonse

Kritisk til å fjerne tellekanter for forskning: – Et uheldig signal

Av Jørgen Svarstad og Lina Christiensen

Publisert 17. mars 2022

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen synes det er rart at et ekspertutvalg vil belønne universitetene for utdanning, men ikke for forskning.

Torsdag kom et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg med en rekke forslag til endringer i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.

De vil forenkle systemet og kutte kraftig i tellekantene. Blant annet foreslår de å fjerne nesten alle tellekantene for forskning. Det skal ikke lenger gi penger i kassa for universitetene når deres ansatte publiserer artikler, foreslår de. De mener at publiseringsindikatoren, som den heter, har «utspilt sin rolle».

Indikatoren fungerer slik at institusjonene får en sum penger per publiseringspoeng deres forskere har produsert. I 2020 ga ett publiseringspoeng, som er det man får for å publisere en artikkel i et nivå 1-tidsskrift, 22 895 kroner.

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen (UiB) reagerer på forslaget.

– Jeg synes det er bemerkelsesverdig at de vil fjerne alle indikatorene på forskning, mens de beholder på utdanning, sier hun.

Utvalget vil nemlig fortsatt at studiepoengproduksjon skal belønnes.

– Det handler ikke om at UiB nødvendigvis vil tape mye på dette økonomisk. Men det handler om at insentiver fungerer. Hvis man fjerner insentiver for forskning, er det et uheldig signal. Og det vil ha effekt for forsknings-Norge samlet. Norge som forskningsnasjon har tjent på disse insentivene. Jeg vil advare mot å fjerne dem av den grunn.

– Vil UiB satse mindre på forskning hvis disse insentivene forsvinner?

– Dette er signaler som går til forskningsmiljøene og til den enkelte forsker. Hvis man ikke tror at insentiver ikke virker, er det ikke så farlig å fjerne dem. Det er det samme som å spørre om vi vil utdanne færre hvis det ikke er insentiver for utdanning, sier Hagen.

Publikasjoner teller jo mye når du skal søke jobb, søke om forskningsmidler og andre ting. Er ikke det motivasjon nok? Trenger man en egen økonomisk belønning for å drive med forskning på universiteter?

– UiB har jo ikke tjent på den resultatbaserte omfordelingen. Men det at det har ligget tellekanter og insentiver på publikasjonene, har jo ført til at forskerne og forsknings-Norge har publisert mer, og sannsynligvis bedre de siste årene.

– Og det vet man?

– Jeg er ganske overbevist om at insentiver virker. Det handler ikke bare om motivasjon, men om hvordan sektoren styres. En finansieringsmodell som ikke prioriterer forskning, forteller noe om retningen.

NTNU-rektor: – Helt greit

Hennes rektorkollega Anne Borg ved NTNU sier imidlertid at hun ikke ser store utfordringer med å fjerne publiseringsindikatoren.

NTNU-rektor Anne Borg. Foto: NTNU

– Jeg er ikke sikker på at publikasjonspoeng i seg selv er det viktige nå, men kanskje heller kvaliteten på publikasjonene. Samtidig er det selvfølgelig ulike publiseringstradisjoner i ulike fagmiljøer. Noen har kortere tradisjon enn andre, så det kan jo slå ulikt ut i ulike miljøer, sier hun.

– Den har jo vært der, og har vært oppfattet som en viktig indikator. Men i realiteten har den finansieringsmessig hatt en relativt beskjeden plass.

– Du tror ikke at man kommer til å forske noe mindre hvis den forsvinner?

– Nei, det vil jeg ikke tro.

Har gjort norsk forskning bedre

Jonas Stein, leder i Akademiet for yngre forskere, er heller ikke like overbevist om at publiseringsindikatoren har utspilt sin rolle, slik utvalgsleder Siri Hatlen uttrykker det.

– Jeg er ikke nødvendigvis sikker på at det å fjerne insentivene for forskning er en god idé. Det er viktig å beholde indikatorer som synliggjør hvordan institusjonene gjør det forskning, ikke bare på undervisning, sier Stein, som tar forbehold om at han ikke har lest rapporten grundig.

Han tror det er bra at forskere vet hvilket tidsskrift som er på nivå 1, og at artikler på nivå 2 premieres ekstra.

– Det er ikke noe tvil om at det har vært med på å gjøre norsk forskning bedre.

Kan skape ubalanse i favør av utdanning

Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet, er glad for at utvalget tar til orde for mer overordnet styring og færre indikatorer. Hun trekker fram forslaget om at satsingen på desentralisert utdanning og livslang læring må finansieres over rammebevilgningen, og at utvalget ikke anbefaler å innføre en indikator for relevant arbeid etter endt utdanning, som i tråd med fagforeningens innspill.

Men Forskerforbundet-lederen sier at de må komme nærmere tilbake til akkurat hva de mener om å avvikle indikatorene som premierer forskning.

– Her vet vi det er delte meninger, og her skal vi ta oss tid til å diskutere forslaget, sier hun og fortsetter:

– Men det kan være en utfordring at indikatorene forsvinner samtidig som utdanningsindikatorene beholdes. Det kan skape en ubalanse i favør av utdanning, sier Lind, som legger til at tiden de vitenskapelige ansatte har til å forske allerede er under press.

– Det er ikke slik at man skal slutte å registrere

En del av kritikken mot å avvikle publiseringsindikatoren går ut på at man da mister et informasjonssystem som registrerer forskningen som publiseres. Finansieringsutvalget mener dette hensynet opprettholdes selv om publiseringsindikatoren avvikles. Utvalgets anbefaling er at Kunnskapsdepartementet bør gå i dialog med Det nasjonale publiseringsutvalget slik at rapporteringskravene videreføres.

– Det er ikke slik at man skal slutte å registrere, men vi mener at det ikke lenger er behov for å ha en egen publiseringsindikator, og vi har heller ikke klart å finne åpenbart gode forslag til andre indikatorer som understøtter det samme, sier utvalgsleder Siri Hatlen.

– Den enkelte institusjonsledelse kan også etablere sine indikatorer som er egnet for sin virksomhet.

Christensen

Hatlen peker på at fagfellevurderinger og tildelinger fra Forskningsrådet og EU også er med på å kartlegge forskningen som gjøres.

– Det er andre virkemidler enn å telle publikasjoner, der mye av fokuset har blitt rettet inn mot nivå 1 eller nivå 2.

Oppdatering 17.3 kl. 19.17: Kommentar fra Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet.

  • Les også: