Kutter asiatiske studier

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 12. desember 2011

Mens verdens toppuniversiteter satser tungt på Asia, legger NTNU ned kinesiske og japanske studier.

Fakta

 

  • Naturhistoriske gjenstandar: 9 953 467
  • Arkeologiske gjenstandar: 4 404 473
  • Kulturhistoriske gjenstandar: 3 588 710
  • Kunsthistoriske gjenstandar: 451 895


Døme frå utvalde universitetsmuseum:
 

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo: 
1 699 776 gjenstandar
Nye gjenstandar i 2010: 29 976

Bergen Museum (nå Universitetsmuseet i Bergen): 
3 420 606 gjenstandar
Nye kulturhistoriske gjenstandar i 2010: 19 039

NTNU Vitskapsmuseet: 
2 604 362 gjenstandar
Nye kulturhistoriske gjenstandar i 2010: 7296

Tromsø Museum: 
747 048 gjenstandar
Nye kulturhistoriske gjenstandar i 2010: 2301

 

NTNU setter internasjonalisering i høysetet og har blikket vendt mot Asia. Likevel blir studietilbud i kinesisk og japansk trolig lagt ned høsten 2012, skriver Universitetsavisa.

På grunn av økonomiske innsparinger foreslår Institutt for moderne fremmedspråk å legge ned to emner i japansk og studietilbudet i kinesisk kulturkunnskap i 2012. Det skjer samtidig som en rekke vestlige eliteuniversiteter gjør sitt inntog i Asia for å sikre seg studenter og forskere i de voksende økonomiene.

Stor interesse

NTNU har i flere år hatt studietilbud i japansk språk 1 og 2, og fra i høst startet de også et emne i kinesisk kulturkunnskap. Planen var deretter å tilby et emne i kinesisk språk neste år. Dette blir nå avlyst, til tross for at instituttet mener de kan dokumentere stor interesse for begge emnene, skriver avisa.

I japansk var det først bare 20 studenter som fikk plass, så ble inntaksgrensa økt til 25, deretter til 50. I høst var det 65 søkere til japansk 1.

Faglærerne Sachiko Shin Halley og Bjørn Garberg er overbevist om at japansk og kinesisk er to fremmedspråk Norge og NTNU virkelig må satse på i årene som kommer.

– Engelsk hjelper ikke

Sachiko Shin Halley forteller at det strømmer på med henvendelser. Også studenter fra Høgskolen i Sør-Trøndelag og elever fra videregående har meldt sin interesse. Trondheim er den nordligste byen i Norge som tilbyr japansk. Mange av studentene har også ytret ønske om å fortsette med japansk etter ett år.

– Det hjelper ikke å snakke engelsk i Japan. Du må lære japansk skal du studere der. Blir vi liggende etter nå, har vi sakket enda mer akterut om 20 år. Dette ser studentene og derfor ønsker de å lære japansk nå, sier hun til Universitetsavisa.

Bjørn Garberg underviser i kinesisk kulturkunnskap. Han forteller at Sverresborg ungdomsskole har 60-70 elever som lærer kinesisk. Stadig flere ungdomsskoler og videregående skoler tilbyr dette språket. Behovet for lærere som kan undervise i kinesisk vil bli stort, og det fins ikke noe tilbud i dag.

Underskudd

– Forholdene ligger perfekt til rette for å satse på et emne i kinesisk språk. Kina og Japan kommer. Internasjonalisering er viktig for NTNU. Språkene dyktiggjør også sivilingeniørstudentene, og gjør studieopphold og forskningsopphold i Kina og Japan lettere. Da er det litt absurd at disse tre emnene blir lagt ned, sier Bjørn Garberg.

Prodekan Kathrine Skretting ved Det humanistiske fakultet beklager nedleggelsen, men sier til Universitetsavisa at det er nødvendig fordi fakultetet går med 15 millioner kroner underskudd og har for mange og for små studietilbud. Hun sier det er lettere å legge ned disse små emnene enn å legge ned studietilbud som tilbyr bachelor- eller mastergrad med mange fast ansatte.

Vil ikke redde tilbudet

– Dette er utelukkende fordi vi går med underskudd, sier Skretting. Vi hadde gjerne sett at disse studietilbudene blir opprettholdt, og det er en nyttig tjeneste vi leverer til NTNU.

Prorektor Berit Kjeldstad avviser imidlertid at NTNU sentralt kan bidra med midler for å redde studietilbudene i japansk og kinesisk.

– Det er alltid vanskelig når studietilbud må legges ned. Det har jeg stor forståelse for. Men samtidig må man være realistisk. Hvis tilbudet ikke er bærekraftig innenfor den økonomiske rammen man har til rådighet så er det ikke mange andre løsninger, sier Berit Kjeldstad.