Det er store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i administrative toppstillinger i akademia.

Av totalt 72 ulike stillingskategorier Forskerforum har sett på, tjener menn mer enn kvinner i 49 av kategoriene.

Lønnsgapet mellom menn og kvinner er størst i stilling som prosjektleder i offentlig sektor, hvor lønnsforskjellen ligger på hele 109.000 kroner.

Østbakken, Kjersti Misje Foto institutt for samfunnsforskning

Kvinner tjener mer enn menn i flere av stillingskategoriene, men det største lønnsgapet i kvinners favør er 38.000 kroner, det gjelder seniorrådgivere i departementene (SKO 1448).

Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for Samfunnsforskning er ikke overrasket. 

– Dette er ikke unikt, og det er noe vi ser gjennomgående i arbeidsmarkedet.

Hun forsker blant annet på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og mener lønnsforskjellene i akademias administrative toppstillinger følger trenden i samfunnet for øvrig.

– Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er høyest blant de som tjener mest, og den blir større jo lenger opp i pyramiden en kommer. Når man sammenligner relativt like kvinner og menn i toppen, så er det fortsatt menn som tjener mest.

Menn tjener mest på toppen

Rundt halvparten av lønnsforskjellene mellom menn og kvinner kan, ifølge Østbakken, forklares med ulike yrker. Deretter kan en tenke seg andre faktorer som ulik ansiennitet og alder, eller mer kompliserte faktorer som at menn oftere har lederstillinger direkte knyttet til bedriftens resultater, mens kvinner oftere har lederstillinger i HR og personal.

Østbakken trekker fram lønnen i alternative arbeidsmarkeder, hvor for eksempel at en mann med bakgrunn i realfag kan ha høyere lønnskrav enn kvinner med bakgrunn i offentlig sektor.

– Det kan være helt legitime ting som skaper forskjeller, og det kan være mer gråsone-ting, uheldig praksis som vi ikke vil være så fornøyd med å oppdage. Det kan hende at direkte lønnsdiskriminering skjer, men vi har ikke grep om hvor viktig det er, sier Østbakken.

Forskerforums tall er ikke justert for forskjeller i alder og ansiennitet.

– Små forskjeller er ikke nødvendigvis bra

Ved universiteter og høyskoler og statlig sektor for øvrig, tjener menn mer enn kvinner i 26 av de 36 stillingskategoriene Forskerforum har sett på.

De største lønnsforskjellene er i administrative toppstillinger. Kvinnelige administrasjonssjefer tjener i snitt 89 prosent av mennenes gjennomsnittslønn. Kvinnelige underdirektører tjener i snitt 91 prosent av mennenes snittlønn. For administrasjonssjefene utgjør det over 80.000 kroner i året, og for underdirektørene er forskjellen over 70.000 kroner i året.

For de vitenskapelige ansatte er det nesten ingen lønnsforskjell for stipendiater, noe mer for førsteammanuensiser og nesten 16.000 i årlig forskjell for professorer.

– At kvinner gjør det like bra, trenger ikke være en god nyhet, sier Curt Rice. Foto: Oslo Met

– Vi må se på lønnsstatistikken her i en helhetlig kontekst, advarer Curt Rice, leder for Kif-komiteen som jobber for likestilling i akademia.

Han mener at det ikke trenger å være en god nyhet at det er relativt små forskjeller mellom lønnen til kvinner og menn så lenge karrierestigen er ulik.

– Kvinner blir lenger i førsteamanuensis-stilling, mens menn rykker tidligere opp til professor. De får altså lenger ansiennitet i den stillingen. Skal vi da være fornøyd med lavere lønnsforskjell? spør Rice.

Les mer: I disse stillingene er det flest og færrest kvinner

Statlig sektor omfatter de statlige universitene og høyskolene, samt departementer, direktorater og statsforetak.

Stor forskjell i lederlønn

I resten av offentlig sektor er den største forskjellen for prosjektledere, der kvinner i snitt tjener 84 prosent av lønnen til menn i samme stilling.

Det utgjør nesten 109.000 kroner i årlig lønn. Også konsulenter, fagansvarlige/fagledere og mellomledere/avdelingsledere tjener under 90 prosent av lønnen til menn i samme stilling. Kvinnelige avdelingsledere tjener i snitt 89 prosent av lønnen til menn i samme stilling, som betyr en forskjell på nesten 80.000 kroner.

Menn tjener mer enn kvinner i 15 av de 26 stillingskategoriene Forskerforum har sett på.

Annen offentlig sektor vil si de regionale helseforetakene og andre organisert i Spekter, museer, private høyskoler og andre organisert i Virke, samt kommuner og kirken.

Også forskjeller i privat sektor

Kvinnelige rådgivere tjener i gjennomsnitt 87 prosent av lønnen til menn i samme stilling. Det utgjør over 80.000 kroner i årlig forskjell.

Menn tjener mer enn kvinner i 8 av de 10 stillingskategoriene Forskerforum har sett på.

– Det har blitt mer utbredt med individualisert lønn, som for eksempel bonuser for å publisere i topptidsskrifter, og det kan bidra inn i samlede lønnsforskjeller, sammen med ekstrainntekter fra bistillinger, sier Østbakken.

Ulike fagretninger kan også trekke opp lønnen, som at menn oftere enn kvinner jobber i såkalte STEM-fag og realfag, og dermed har høyere krav til lønn, ifølge Østbakken.

Forskerforbundets medlemmer i privat sektor inkluderer en del forskningsinstitutter, noen private høyskoler og andre bedrifter organisert i Abelia/NHO, samt virksomheter uten arbeidsgiverforening.