Lærermangelen skyldes et misforhold mellom den lønn KS er villig til å gi lærerne, og de opptakskrav regjeringen fastsetter
LUKK
Annonse
Annonse

Lærermangelen skyldes et misforhold mellom den lønn KS er villig til å gi lærerne, og de opptakskrav regjeringen fastsetter

Av Karl Øyvind Jordell, professor emeritus, Universitetet i Oslo

Publisert 3. august 2022

Lærerutdanningene taper ‘markedsandel’ i søkermassen, skriver Karl Øyvind Jordell, som har gått inn i tallene fra suppleringsopptaket.

I et år da opptaket til lærerutdanning finner sted mens det pågår en streik blant lærere, er det grunn til å minne om det helt grunnleggende: Lærermangelen skyldes et misforhold mellom den lønn KS er villig til å gi lærerne, og de opptakskrav regjeringen fastsetter. En del potensielle søkere mener de vil få det bedre i andre yrker. På den annen side står mange i kø for å bli lærere, men har en tidel eller to for lav snittkarakter fra videregående. Slik sett er lærermangelen en følge av rasjonering av lærere fra regjeringens side.

Lærermangelen skyldes et misforhold mellom den lønn KS er villig til å gi lærerne, og de opptakskrav regjeringen fastsetter, skriver Karl Øyvind Jordell, professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

Siden lærermangelen er størst i utkanter, vil en delløsning bestå i økonomiske insentiver for lærere der – det jeg har kalt en lærernorm for utkantene, for eksempel 20 prosent høyere lønn til lærere ved skoler med mer enn 15 prosent ufaglærte, stigende til 50 prosent etter fem år, slik at lærerne blir ved skolen noen år. Av slike skoler finnes det en del, for så vidt som mange kommuner har en lærermangel på over 10 prosent, og dekningen som regel er akseptabel i de større kommunesentra.

Annonse

Men man kommer ikke utenom å justere opptakskravene. At lærere må ha 3,5 i karaktersnitt er heller ingen naturlov – det var det minst strenge av kravene som ble sendt på høring av i 2005. At de må ha karakteren 4 i matte er ikke lenger en naturlov, men unntaksbestemmelsen, at man må ha 4 i karaktersnitt hvis man ikke har 4 i matte, er nok ikke et bærekraftig kompromiss mellom regjeringspartiene.

Det mest bemerkelsesverdige ved årets opptak var at det kunne se ut som de de ordinære lærerstudiene GLU 1-7 og GLU 5-10 hadde styrket sin ‘markedsandel’ i søkermassen. Antall søkere hadde sunket med 12 prosent, men nedgangen i søkning til de to lærerutdanningene var ikke så stor. Etter suppleringsopptaket er bildet et annet: Nedgangen i det totale antallet som har fått tilbud er for alle søkere på 4,7 prosent, men de to lærerstudiene har høyere nedgang, på henholdsvis 5,3 og 6,1 prosent. Dermed taper de faktisk markedsandeler.

Innen barnehagelærerutdanning kan den sterke nedgangen i år ikke skyldes annet enn at søkerne er blitt klar over at barnehager og avdelinger legges ned, som følge av færre barnehagebarn. Her er det tatt opp 4071 studenter til 2730 plasser, noe som indikerer et frammøte på 2230-2442, avhengig av om frammøteprosenten blir 60 eller 65 prosent, jamfør nedenfor.

Nedgangen i barnetallet vil etter hvert også ramme skolen, men mindre sterkt: Det skal en betydelig nedgang til for å legge ned en klasse, og mange helt små skoler er allerede lagt ned i løpet av de siste årene, så her er det ikke så mye mer å hente. En framskriving av lærerbehovet som Statistisk sentralbyrå publiserte i fjor vår, og som den daværende regjeringen misbrukte til å avlyse lærermangelen om et par år, ser ikke ut til å ha skremt søkerne i år.

Snarere kan Utdanningsforbundets misbruk av SSB-statistikk om lærermangelen ha bidradd til å få flere til å søke. Senest i VG for 2.8. har SVs utdanningspolitiske talsmann gått på denne limpinnen, og hevder at lærermangelen er på 18 prosent. Det er den bare hvis man ikke regner med lærere som har fått sin utdanning godkjent som ‘tilsvarende’ lærerutdanning. Dette er en lærergruppe Utdanningsforbundet vil ha bort – noe som ikke akkurat vil avhjelpe lærermangelen. 

Alle parter vil nok være tjent med ikke å eskalere problemene, og heller legge til grunn Grunnskolestatistikkens tall, som viser at lærermangelen i grunnskolen er på ca. 2300 årsverk som utøves av ca. 3700 vikarer. Med totalt 56 000 årsverk som utøves av 70 000, gir dette en lærermangel på 4-5 prosent, avhengig av om man regner årsverk eller personer. Og mange de 3700 vikarene er ikke ufaglærte, de er ‘bare-fag-lærte’ og kan ha mastergrad, men mangler praktisk-pedagogisk utdanning. De helt ufaglærte utgjør bare et par prosent.

Når dette er sagt, kan nok Utdanningsforbundet har rett i at bestemmelsen om ‘tilsvarende’ utdanning kan misbrukes. Selv fryktet jeg i ca 2010 en lærermangel på ca 10 000 i ca 2020, og det er en mager trøst at SSB hadde enda høyere anslag et par år senere. En medvirkende årsak til at vi bommet kan være tvilsomme avgjørelser av hva som er ‘tilsvarende’ utdanning.

Hvis man skal undervise i første klasse og ha ansvar for den første lese- og skriveopplæringen, hjelper det lite å være ‘bare-fag-lært’; man må beherske metodikken for denne opplæringen. Derfor er tilgangen på lærere for trinn 1-7 særlig kritisk. Lærere til høyere trinn (og for så vidt også trinn 5-7) rekrutteres dessuten via annen utdanning, nemlig fagstudier supplert med praktisk-pedagogisk utdanning.

Den mest bekymringsfulle situasjonen har man i utdanningen for trinn 1-7 i Nord-Norge. Ved vurderingen av de følgende tallene må man ha in mente at det faktiske frammøtet bør anslås til 65 prosent at det antall som får tilbud – jeg har, i lys av erfaringstall fra 2020 og 2021 justert dette prosenttallet opp i forhold den fremmøteprosenten som verserer, som er 60.

I Tromsø er det etter at suppleringsopptaket er sluttført, sendt ut 0,93 tilbud pr plass, ned fra 1,6 i fjor. I Alta er tallet 0,8, ned fra 1,24 i fjor, men nokså likt tallet i 2020 som var 0,84. I Bodø er det sendt ut 0,45 tilbud pr plass, ned fra 0,55 i fjor, og 0,85 i 2020. For Mo/Nesnas vedkommende er tilbudstallet 0,63 hvis det er korrekt at antall studieplasser er 30, det er ned fra 0,9 i fjor. Alle studiesteder har altså nedgang i forhold til i fjor, og alle ligger under 1 tilbud per plass; i fjor hadde Tromsø og Alta mer enn 1 tilbud pr plass. Antall studieplasser varierer noe; antallet som møter vil med 65 prosent frammøte være 24 i Tromsø og 12-13 på hvert av de øvrige stedene. Dette er ikke nok til å dekke avgangen i landsdelen. Tilgangen på søringer vil avhenge av hvor god en lærernorm for utkantene blir, jamfør innledningen.

For GLU 5-10 er situasjonen, sammenliknet med GLU 1-7, noe bedre ved alle læresteder unntatt Tromsø, med tilbud per studieplass på henholdsvis 1 i Alta, 0,5 i Bodø, og 1,05 på Nesna (hvis antall plasser der er 40). På disse stedene er det også en forbedring i forhold til fjoråret (da tallene var hhv 0,96; 0,43 og 0,7). I Tromsø er tallet 0,89, som altså er marginalt lavere enn tallet for GLU 1-7, og ned fra 1,08 og 1,22 de foregående årene. Siden klassetrinnene 5-10 også får lærere fra andre utdanninger, er antall fremmøtte av noe mindre interesse, men det vil være 46 i Tromsø, 16 i Alta, 19 i Bodø, og 27 på Nesna.

De faktiske frammøte-tallene vil ikke foreligge før i november. Det viktige er å huske, da som nå, at tallene kunne vært høyere, og lærermangelen avhjulpet, hvis ikke tilgangen på lærere ble rasjonert som følge av opptakskrav som ikke er avpasset behovet og lønnsnivået.