Langtidsplanen: Mener regjeringen overså vedtak i Stortinget
LUKK
Annonse
Annonse

Langtidsplanen: Mener regjeringen overså vedtak i Stortinget

Av Julia Loge

Publisert 12. oktober 2018 kl. 09:15

Stortinget ba om at den reviderte langtidsplanen skulle inneholde en investeringskø for bygg i universitetssektoren. Det fikk de ikke.

Da Stortinget behandlet den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i 2014, vedtok de en protokolltilførsel om hva de ønsket seg i den reviderte utgaven.

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med rulleringen av langtidsplanen i 2018 utarbeide en investeringsplan, køordning for investeringer, og større bygge- og vedlikeholdsprosjekter av bygg i universitets- og høyskolesektoren», står det i vedtaket.

Mandag kunne forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) presentere den reviderte langtidsplanen. Der er det lagt inn et eget kapittel om bygg, men uten investeringsplan eller køordning.

Det får Arbeiderparti-politiker Nina Sandberg til å reagere.

Fakta
<
– Her har rett og slett ikke regjeringen levert på Stortingets vedtak. Hvis du ser på bygg og infrastruktur, som de har fått inn nå etter vedtak i Stortinget, så ligger det bare en beskrivelse av prosjekter som allerede er i gang, det er ikke en langsiktig plan med forpliktende prioriteringer. Det burde det ha vært, sier Sandberg.

Stortinget gjorde anmodningsvedtak

Vedtak i Stortinget som begynner med «Stortinget ber regjeringen…» kalles anmodningsvedtak. «Anmodningsvedtak må følges opp så snart som mulig», står det på regjeringens nettsider, og med tydelig merking av at vedtaket blir fulgt opp.

En slik merking finnes ikke i den reviderte langtidsplanen. Det er heller ytterligere køordning eller investeringsplan, kun flere tabeller som «gir oversikt over store byggeprosjekter i ulike faser: ferdige prosjekter, prosjekter under bygging og prosjekter under planlegging».

– Vi mener at dette gir Stortinget en god oversikt over byggeprosjektene i sektoren, og at det ivaretar fleksibiliteten til å løfte de prosjektene det er mest behov for å gjennomføre i de kommende årene, skriver politisk rådgiver Kjartan Almenning i Kunnskapsdepartementet i en epost.

– Mener Kunnskapsdepartementet at dere har fulgt opp dette vedtaket?

– Ja, vi mener at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Vi har ikke lagt opp til at beslutninger om bevilgninger til byggeprosjekter skal skje i behandlingen av Langtidsplanen. Slike vedtak om bevilgning må fortsatt skje når det enkelte års statsbudsjett behandles. Vi har gitt Stortinget en god oversikt over byggeprosjekter i ulike faser og hvilke som er klare til startbevilgning. Dette gir et godt grunnlag for Stortingets vurdering av prosjektene, skriver Almenning.

nybø, iselin (vidnes)

– På bygg regner jeg med at vi skal få en diskusjon, det er mange ønsker ute i sektoren, sier Iselin Nybø. Foto: Aksel Kjær Vidnes

Nybø: – Valgt å ikke lage rekkefølge

Nybø poengterte at det som har fungert godt med den forrige langtidsplanen, var at den inneholdt «mer enn bare fine ord, det fulgte med penger med planen». Sandberg påpeker at den nye planen ikke er like forpliktende.

Mens den første langtidsplanen bare hadde et avsnitt om bygninger i delen om fremragende fagmiljøer, har den reviderte utgaven et helt kapittel. Men der den første langtidsplanen eksplisitt prioriterte to nybygg, Livsvitenskap ved UiO og Marinteknisk senter i Trondheim, er det ingen slik prioritering i den nye.

Tre bygg omtalt som ferdig prosjektert, som betyr at de kun mangler oppstartsbevilgning for å komme i gang. Det er Elgesetergate på NTNU, Vikingtidsmusset på UiO og arkeologisk museum i Stavanger.

– Det som har vært viktig for oss, er å få fram at disse tre er klare. Vi har valgt å ikke lage en rekkefølge. Så vil det være fra statsbudsjett til statsbudsjett at du eventuelt får startbevilgning, sier Nybø.

Sandberg: – Dette vet vi

– I alle budsjetter spør vi om oversikt over hvilke byggeprosjekter som både er ønsket fra sektoren og som er under bygging, så det vet vi, sier Nina Sandberg i Arbeiderpartiet.

Hun understreker at Stortingets vedtak var at regjeringen skulle legge frem en prioriteringsliste og en køordning for større bygge- og vedlikeholdsprosjekter.

– Dette er ikke en politisk plan, det er en deskriptiv liste over byggeprosjekter som er i gang eller er omsøkt. Hva skal sektoren med denne lista, og hvordan gjør dette hverdagen mer forutsigbar for universitetene og høyskolene våre? For å si det rett ut, hva skiller denne lista fra den som opposisjonen alltid spør om i budsjettspørsmål? spør Sandberg.

NTNU har ventet i 10 år

Ifølge NTNU har Elgesetergate 10 stått i byggekø i mer enn ti år. Nybygget skal samle 2200 studenter og ansatte i helse- og sosialfagutdanningene på ett sted. Nå holder de til i et ombygget kontorlokale utenfor Trondheim. Ved å flytte nærmere sentrum håper NTNU å få til bedre samarbeid med NTNU for øvrig og St. Olavs hospital.

– Elgesetergate 10 har stått i byggekø i mer enn 10 år. Det er ferdig prosjektert og klart for igangsetting. Nybygget er viktig både for NTNU, byen og regionen, og vi har hele trønderbenken i ryggen når vi mener dette må realiseres nå. Derfor setter vi vår lit til stortingets behandling av statsbudsjettet, slik at det kommer bevilgning i år eller senest i revidert til våren, sier rektor Gunnar Bovim i en pressemelding.

Statsbygg kjøpte tomten i 2011, i 2016 vedtok regjeringen at studentsamskipnaden skulle inn, så SiT har hallerede bevilget 300 millioner til trenings- og velferdsarealer.

Arkeologisk museum ved UiS har magasiner i et gammelt meieri. Det er trangt om plassen og fuktskader i veggene. Foto: UiS

Arkeologisk museum ved UiS har magasiner i et gammelt meieri. Det er trangt om plassen og fuktskader i veggene. Foto: UiS

Stavanger har vært klare siden 2014

Også Arkeologisk museums tilbygg har vært klart i en årrekke. Det er tydelig i fotnoten i langtidsplanen, hvor det presiseres at kostnadsoverslaget er i 2014-kroner.

Museumsdirektør Ole Madsen forteller at arbeidet startet med Riksrevisjonens kritiske rapport i 2002. De har gjort så mye de kan innenfor dagens rammer, som blant annet er et museum opprinnelig bygget som meieri, men det er ikke nok for å få god nok sikring av magasinene.

– For å få optimale oppbevaringsforhold for den store nasjonale skattkisten som vi sitter på, da må vi få et nybygg, sier Madsen.

  • Les mer: