Lavastrømmer og jettegryter i Oslos bakhager
Annonse
Annonse

Lavastrømmer og jettegryter i Oslos bakhager

Av Kjetil Vikene

Publisert 4. september 2020

Askelag bak boligblokker. Strandsoner i Vigelandsparken. Henrik H. Svensen tar oss med på en spennende geologisk jakt.

For ikke så veldig mange år siden viste en venn meg bruddene på Marmorøyen, som ligger bare noen minutter utenfor Bergen sentrum. Frem til da ante jeg ikke at stedet eksisterte, men i dag vet jeg at marmor herfra ble sendt til Danmark under byggingen av Christianborg slott midt på 1700-tallet. Stedets geologiske historie har jeg ikke tenkt så mye på, men etter å ha lest Svensens bok om Oslo har jeg så vidt begynt å nøste i dét også.

Fakta
Henrik H. Svensen
Under asfalten. Oslos naturhistorie gjennom to milliarder år
Kagge forlag, 2020
252 sider
Veil. pris: kr 399

Henrik H. Svensen, forsker ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, er en strålende formidler. Han har flere bøker bak seg, og deler sin geologiske kunnskap i offentligheten, blant annet gjennom sin egen blogg og som spaltist i Morgenbladet. I den herværende bok klarer han å skrive om geologiske hendelser i den «dype tid» – som han kaller perspektivet på flere milliarder år – på en måte som virker overraskende personlig og tilstedeværende. Det gjør at boken er både underholdende og opplysende å lese, også med utsikt fra Bergen.

Etter en kort innledning, tar Svensen oss kronologisk gjennom planetens lange liv og ulike geologiske perioder, nesten alltid med adresse Oslo. Og man må kanskje være Oslo-borger – eller i det minste hyppig besøkende – for å få fullt utbytte av boken. Det er for eksempel veldig fristende å lete seg frem til askelagene «etter en av de mest vulkansk aktive periodene vi kjenner i jordens historie», som ligger «i en liten fjellvegg i bakgården til en relativt ny blokk i Hasleveien 9–13». Dette grepet, som hele tiden knytter den geologiske dype tid til hverdags-Oslo, er gjennomgående og gjør boken til en unik turguide i landskapet: Man ser sine omgivelser delvis gjennom sin kunnskap om dem, og Svensens bok evner å gi oss nye øyne. Også faghistoriske hendelser blir tatt med i fortellingen på denne måten, når for eksempel historien om forskerne Brøgger og Reuschs’ forskning på jettegryter sent på 1800-tallet avsluttes slik: «I dag ligger Brøgger-Reusch-gryta åpen og intakt i Bjerringbakken 7. Det må innrømmes at det er litt spesielt å oppsøke jettegryta, siden den ligger i hagen bak et privathus.».

Underveis får vi altså en god porsjon faghistorie, med spesielt fokus på tidligere forskning på området rundt Oslo. Og det er spennende å følge Østlandets ferd rundt planeten, når Svensen innimellom minner oss om hvordan jordplatenes bevegelser og hvordan de krasjer og lager fjell eller driver fra hverandre og slipper lavaen ut. Jeg har i hvert fall ikke tenkt så mye på at Oslo en gang lå ved ekvator eller Sør-Afrika. Boken tar oss fra dannelsen av jordskorpen, til forkastninger og vulkansk aktivitet, dramatiske endringer i havnivå og istidenes blankskuring av svaberg på en måte som levendegjør geologien. Spennende er det også når han tar oss med inn i fremtiden og prøver å forestille seg hvordan landskapet vil se ut om noen hundre millioner år – og dermed også gir oss noen små innblikk i modelleringsmetodikken i faget.

Mot slutten av boken får vi også noen tidsriktige passasjer om antropocen – i denne sammenhengen spesifikt knyttet til hvordan menneskearten nå er en egen kraft i formingen av geologiske og minerale avleiringer, og hvordan vi aktivt former landskapet. Når Svensen omtaler et fatalt leirskred på Ullensaker i 2016, byggingen av Operaen – med marmor, ikke fra Bergen, men fra Italia – eller om kampen om avfallsdeponering i Oslofjorden ved Malmøykalven, knytter han på mesterlig vis sin innsikt i Oslo-regionens «dype tid» med helt dagsaktuelle problemstillinger.

Bokens fysiske utforming er også et godt stykke håndverk. Omtrent halvparten av sidene består av fotografier i all hovedsak tatt av forfatteren selv – og det bidrar til den tilstedeværelsen som preger boken (selv om de ikke alltid er plassert så intuitivt i forhold til teksten). Oversiktsbilder av ulike typer geologiske formasjoner i landskapet, nærbilder av ulike typer stein og sedimenter som omtales – ofte med stedsangivelser med Oslo-adresser slik at du kan oppsøke dem selv. I tillegg finnes det også gjengivelser av en håndfull historiske, geologiske kart og noen illustrerende plansjer. Men hverken fotografier eller kart bryter med flyten i teksten – og boken er befriende fri for informasjonsbokser og tabeller.

For virkelig å drive gjennom poenget at boken er en opplevelsesbok like mye som den er fagformidling, avsluttes boken med tips til 23 turforslag i Oslo og omegn. Ikke bli overrasket om du ser meg Vigelandsparken på jakt etter skifer, vulkanske ganger og 5500 år gamle strandsoner.

Hver måned anmelder Forskerforum bøker skrevet av forskere. Her finner du alle våre anmeldelser.