Forskningsbarometeret 2015:

- Liten grunn til bekymring

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 4. mai 2015

Universitetsledere ser liten grunn til å avvikle forskningstidsordning etter nedgang i forskningsproduksjon.

--liten-grunn-til-bekymring


– Høyskolene øker produksjonen mer enn universitetene fordi de har et helt annet utgangspunkt, påpeker rektor ved Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen.

Fakta

Foreslåtte endringer:

  • Opprykk til høyere stillingsnivå kan bare gis på bakgrunn av en kompetansevurdering av gjort av en bedømmingskomité som institusjonen selv har oppnevnt eller godkjent.
  • Institusjonen/avdelingen kan fastsette generelle stillingskrav til de enkelte stillingstypene utover minimumskravene i forskriftens §1-2 til § 1-7.
  • Overgangsordninger mellom de to karriereveiene (undervisning eller forskning) oppheves.

Høringsfristen gikk ut 29. april.

– Det er svært hyggelig og gledelig at de statlige høyskolene har hatt en pen økning i antall publikasjonspoeng. Det tror jeg også vil bidra til mer forskning og bedre kvalitet, sier rektor ved Universitetet i Bergen Dag Rune Olsen.

Mens høyskolene øker sin forskningsproduksjon fra 2013 til 2014, leder Olsen det universitetet som har størst nedgang i publiseringspoeng i samme periode. Det kommer frem av tall fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, som i dag blir presentert på lanseringskonferansen for Forskingsbarometeret og Tilstandsrapport for høyere utdanning. (Se tallene i oversikten lenger ned i artikkelen.)

– Forvalter forskningsressursene godt

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad sier til Forskerforum at han håper stagnasjonen ved universitetene skyldes et sterkere fokus på kvalitet, men knytter samtidig utviklingen til debatten om forskningstid som har versert den siste tiden. I et debattinnlegg i Forskerforum skrev Haugstad nylig at prinsippet om 50 prosent forskningstid kan være til hinder for effektiv utnyttelse av tilgjengelige forskningsressurser. Det mener Olsen er feil, noe han også har skrevet i Forskerforum.

Les også: Svak vekst i den vitenskapelige publiseringen

– Jeg mener at vi med den effektiviteten universitetene legger for dagen, i produksjonen av vitenskapelige arbeider per forskerårsverk, viser at vi gjennomgående forvalter forskningsressursene på en svært god måte, sier Olsen. Han påpeker at kun 4,4 prosent av professorene ikke har publisert noe i perioden fra 2010 til 2013. Samtidig vil han ikke være med på at en endring i publiseringspoeng fra ett år til et annet er grunn til bekymring, selv om Universitetet i Bergen går tilbake med 4,4 prosent fra 2013.

– Parallelt med en reduksjon på 4,4 prosent i antall publiseringspoeng fra 2013 til 2014 ser vi en økning i andel nivå-2 artikler fra 21 prosent til 24,5 prosent, sier Olsen. Det kan indikere en den kvalitetsøkningen Haugstad spekulerer på at kan være årsak til stagnasjonen ved universitetene.

– Men fra tid til annen er det fluktuasjoner i antall publikasjoner, og det må vi leve med. Det er viktigere å se på litt lengre trender enn endringer fra ett år til et annet, sier Olsen.

I universitets- og høyskolesektoren (UH) sett under ett er veksten i publiseringspoeng på 72 prosent siden 2005. Noe av veksten kan tilskrives at antall faglig ansatte i UH-sektoren har økt, men også målt i antall publiseringspoeng per faglige stilling har veksten, ifølge Forskningsbarometeret, vært stor. Justert for antall ansatte har veksten vært på 41 prosent de siste ti årene.

– Jeg syns ikke endringen ved UiB i seg selv er alarmerende, men vi har ambisjon om å være en stor og sentral bidragsyter til norsk forskning, og da er det naturlig at vi har en økende grad av publikasjonsvolum, sier Olsen.

Universitetene har på forhånd tatt ut mye av sitt potensial med tanke på kvantitet.

– Høyskolene har et annet utgangspunkt

Han får støtte fra rektorkollega Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo – det universitetet med størst forskningsproduksjon målt i publiseringspoeng. Selv om universitetene stagnerer og UiO kun har en beskjeden oppgang på 0,4 prosent, ser Ottersen ingen grunn til bekymring.

– Over hodet ikke. Det har vært utviklingen de siste ti årene at høyskoler har økt publikasjonspoengproduksjonen mer enn universitetene. Det er fordi de starter på et helt annet utgangspunkt. Universitetene har på forhånd tatt ut mye av sitt potensial med tanke på kvantitet. Samtidig er universitetene, ikke minst mitt eget, blitt mer fokusert på kvalitet enn på kvantitet. Det ser vi av vår egen statistikk som viser at vi på flere fakulteter har en økning i andel publikasjoner på nivå 2, sier Ottersen og viser til de to ulike publiseringsnivåene hvor nivå 2 presumtivt tilsier høyere kvalitet enn nivå 1.

Ottersen advarer samtidig om å legge for stor vekt på publikasjonspoengene for å måle institusjonenes resultater.

– Vi må være veldig forsiktig med bruken av bibliometriske analyser. De kan gi en pekepinn på kvalitet, men her er det veldig lett å overtolke tallene. Vi er veldig opptatt av å se hvor mange ERC-grants eller SFF-tildelinger vi får, for eksempel. Dette er bedre indikatorer for kvalitet.

Forskningstid vil variere

Ottersen ser heller ingen grunn til å endre dagens ordning om 50 prosent forskningstid for forskere ved universitetene på grunn av utviklingen i publiseringspoengene.

– Det vil alltid være slik at man har en hale på statistikken når det gjelder publikasjonsaktivitet – at noen publiserer under gjennomsnittet. Men det er en ledelsesoppgave å ha en fortløpende oppfølging av forskerne og finne ut hva som kan gjøres for å øke publikasjonstakten til den enkelte. Vi har ingen som helst plan om å gå bort fra den tentative 50/50-fordelingen mellom utdanning og forskning. Det er et godt prinsipp. Men det betyr ikke at det til en hver tid er 50/50-fordeling for en hver ansatt. Ut ifra hvor man er i et karriereløp vil det variere hvor mye tid man investerer i forskning og utdanning, sier Ottersen.

Også Olsen vektlegger ledelsesoppgaven i å få de ansatte til å gjøre en god jobb.

– Det er greit at Haugstad setter fokus på hvordan vi bruker forskningsressursene våre, men jeg mener vi også gjør en god jobb med å få våre forskere til å lykkes.