Forskerforum
Hamburgermeny
Forskerforum-logo
Mobilmeny
Forskerforum
Forskerforum-logo

Eksperten svarer | Aldersgrense

Må man søke om å jobbe etter fylte 70 år?

Fra nyttår heves avgangsalderen til 72 år for alle som jobber i staten, blant annet universiteter og høyskoler.

Mange forskere ønsker å fortsette lenge i jobben, blant dem 80-åringen Arild Njå, som Forskerforum intervjuet i mai i år.
Arkivfoto: Erik Norrud

Publisert 16. desember 2025 kl. 09:13

– Jeg har fått flere spørsmål om den nye aldersgrensen i staten, ett av dem kommer fra en tillitsvalgt. Han har et medlem som fyller 70 rett etter nyttår, og lurer på om hun må søke, eller om hun bare kan informere arbeidsgiveren om at hun vil fortsette å jobbe som normalt fram til hun blir 72 år, sier Ingvild Irgens-Jensen i Forskerforbundets forhandlingsavdeling.

– Til ham har jeg svart at medlemmet ikke egentlig trenger å gjøre noen ting. De viktigste endringene er at du ikke må å søke om å stå i stillingen etter 70, og at arbeidsgiveren ikke kan si deg opp på grunn av alder før du fyller 72.

– Blir 72 en definitiv grense, eller kan man fortsatt søke om å få jobbe enda lenger?

– I staten er det mulig å søke om å fortsette i to år, deretter ett år, fram til man fyller 75 år. Det harmonerer med at man opptjener pensjon i folketrygden fram til man er 75.

– Gitt at man har mulighet til å stå i jobb, hva lønner det seg å gjøre? Hva er konsekvensen av å jobbe ett år til vs. å gå av nå?

– Når det gjelder pensjonsopptjening, vil det lønne seg å jobbe lengst mulig. Men det er jo også andre elementer som spiller inn, for eksempel helse, motivasjon for å stå i jobben og om det er andre drømmer du ønsker å realisere.

– Pensjon er kompliserte greier, hvordan påvirkes opptjening av skillet mellom født før og etter 1963?

– Ansatte i staten får både alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon fra arbeidsgiveren. Hvis du er født i 1963 eller senere, er tjenestepensjonen en innskuddspensjon, og innskuddene øker jo lenger du står i arbeid. Hvis du er født før 1963, er du fortsatt i den gamle ordningen og tjener ikke opp mer tjenestepensjon ved å stå lenger i arbeid. Men opptjening i folketrygden kan fortsette helt til du er 75 år, og du vil i tillegg beholde full lønn lenger.

– Hvis det er nedskjæringer der man jobber, kan man ta sluttpakke når man har kommet opp i pensjonsutløsende alder?

– Det høres tilforlatelig ut å ta sluttpakke når man nærmer seg pensjon, men det skal man være forsiktig med. Man kan tape mye pensjonsopptjening, siden sluttvederlag ikke er pensjonsgivende. Hvis du har vært ti år i virksomheten og er 60 år, har du en oppsigelsestid på seks måneder. Da må sluttvederlaget være betydelig høyere enn seks måneder for at det skal gi deg noe utover det du allerede har krav på. Hvis man nærmer seg 62 år, må man også passe på at man ikke går glipp av muligheten til å søke AFP, som krever at du er i virksomheten den dagen du fyller 62 år.

– Det var et godt poeng. Er det andre rettigheter man må tenke på når man nærmer seg 70?

– Jeg har også fått spørsmål om retten til sykepenger blir justert. I dag står det i folketrygdloven at ansatte ikke får sykepenger etter at de har fylt 70 år, det vil si at Nav ikke tar regningen. Ifølge tariffavtalen i staten dekker arbeidsgiveren sykepenger for ansatte over 70 år, men mange arbeidstakere utenfor staten har ikke rett til dette. Denne begrensningen har gjeldt selv om aldersgrensen etter arbeidsmiljøloven har vært 72 år. I pensjonsforliket, som ble inngått for noen år siden, er det nevnt at sosiale rettigheter hjemlet i folketrygdloven, som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger, utvides i tråd med endringene av normert pensjonsalder, men dette har foreløpig ikke skjedd.

– Får endringene i staten betydning for andre sektorer?

– Ja, kommuneansatte følger statens aldersgrense. For ansatte i privat næringsliv fjernes muligheten til å ha bedriftsinterne aldersgrenser. Det blir dermed en generell og absolutt øvre aldersgrense på 72 år for ansatte i alle sektorer. Dette betyr at de som i dag har bedriftsinterne aldersgrenser, som for eksempel BI, Nordlandsforskning og Geno, må fjerne disse.

– Hva med de nedre aldersgrensene for pensjon, som tidligpensjon/AFP fra 62 og alderspensjon fra 67, blir de også justert oppover?

– Det er ikke bestemt noe slikt ennå, men poenget med alle pensjonsreformene de siste årene er å få folk til å stå lenger i arbeid.

Eksperten svarer

Advokat og spesialrådgiver Ingvild Irgens-Jensen besvarer spørsmål om aldersgrenser.

Har du spørsmål om arbeidsforhold? Skriv til julia.loge@forskerforum.no. Bidrag som kommer på trykk, blir anonymisert.

Lovendring

27. mai 2025 ble § 2 i Lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. endret slik at den alminnelige aldersgrensen for statsansatte er 72 år fra 1. januar 2026.

Kilde: Endringslov til arbeidsmiljøloven, lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl

Ledig stilling


Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap), Kontaktkonferansen 2026

Antall stipendiater faller kraftig, men Aasland er ikke bekymret

Ny undersøkelse: Nær halvparten av vitenskapelig ansatte har angst, nervøsitet eller rastløshet på grunn av jobben

Lønnsoppgjør 2025: Flere steder er stipendiatene taperne

Theodor Karlsen droppet advokatstilling og god lønn for å ta doktorgrad. – Synd hvis man går glipp av gode kandidater fordi økonomien ikke tillater det.

– Stipendiatlønn er ikke optimalt

Tunge dager i Norce

– Forskarar har det så travelt med andre oppgåver at dei ikkje har tid til grundig forsking

Følg de lokale oppgjørene 2025

1000 årsverk har blitt borte fra universiteter og høgskoler på ett år

Lukk meny