Forskningsmeldingen 2013:

Mer individuelle arbeidsvilkår?

Av Andreas Høy Knudsen

Publisert 8. mai 2012

Universitetet i Oslo vil stimulere den enkelte til å yte gjennom tilpassede ordninger. Fagforeningene ber om rammer til alle.

mer-individuelle-arbeidsvilk-r-


– Det er naturlig med høy konkurranse om stillingene, sier Sunniva Siem. Foto: Jonas Lange, UiO

Fakta

 

  • Også kalt «tellekantsystemet».
  • Innført ved universiteter og høgskoler i 2006.
  • Registrerer publiseringer i vitenskapelige tidsskrifter.
  • Publiseringspoeng utløser økonomiske midler til «opphavsinstitusjonen».
  • I 2013 gir en artikkel i et tidsskrift på nivå 1 ett poeng, tilsvarende 31 952 kroner, mens nivå 2 gir tre poeng, tilsvarende 95 856 kroner. En bok gir 159 760 kroner på nivå 1 og 255 616 kroner på nivå to. Artikler i antologier gir 22 366 kroner på nivå 1 og 31 952 kroner på nivå 2. 

– Noe av det viktigste med et universitet er at de ansatte skal få realisere sitt potensial, sier Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO). I et omfattende innspill til regjeringens arbeid med ny forskningsmelding lanserer UiO en serie forslag til hvordan universitetene kan støtte sine vitenskapelig ansatte og få de beste forskerne tilbake etter utenlandsopphold.

Tiltakene kalles en ny «human resources»-politikk. I stedet for å foreslå en differensiering av eksisterende goder, ber universitetet om verktøy for å få den enkelte forsker og forskergruppe til å yte bedre. Man vil forbeholde egen finansiering til unge forskere gjennom utlysninger som stimulerer til selvstendighet og gir nødvendig prosjektledererfaring, man vil ha stipendiatutveksling med næringslivet, samt eget stipend for å gjøre det lettere å bygge opp egen forskning og forskningsgruppe i Norge etter et utenlandsopphold. Det siste foreslår UiO å gjøre som en internasjonal ordning for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (ISAK), administrert av Forskningsrådet.

Målkonflikt

Er det mulig å få til fleksibilitet samtidig som arbeidstakerne opplever trygghet?

I sitt høringsinnspill beskriver UiO hvordan regjeringens politikk framfører motstridende prinsipper for arbeidsvilkårene i forskningssektoren. For å hente inn en økende andel av finansieringen gjennom ekstern konkurranse, snakker Kunnskapsdepartementet om mobilitet og fornyelse, omstilling og fleksibilitet ved institusjonene. På den annen side forventes økt jobbtrygghet i form av faste framfor midlertidige stillinger, noe som potensielt går ut over nettopp omstillingskapasiteten til institusjonene, ifølge UiO-ledelsen.

– Vi spør om det er mulig å få til fleksibilitet samtidig som arbeidstakerne opplever den tryggheten de har behov for, sier forskningsdirektør Bjørn Haugstad ved UiO.

Fireårsregelen skremmer

Kjernefysiker Sunniva Siem på Fysisk institutt ved UiO har gått over åtte år i midlertidige stillinger som postdoktorstipendiat i Norge og utlandet, inkludert fire års Yngre fremragende forskere-stipend fra Forskningsrådet. Nylig fikk hun stilling som førsteamanuensis. Da hadde hun allerede publisert artikler som førsteforfatter og bygget opp sin egen forskergruppe.

– Hadde jeg ikke fått denne faste stillingen, ville jeg takket ja til et tilbud fra utlandet, og da måtte jeg ha bygget opp en forskergruppe på ny, sier Siem til Forskerforum. Hun er uenig i at stipendiatperioden skal telle med i den såkalte fireårsregelen, som tilsier at forskere har krav på fast stilling etter fire år som midlertidig tilsatt, en sak som Forskerforbundet nylig vant mot UiO-ledelsen.

– Jeg er veldig glad for at ingen ba meg om å slutte da jeg fikk YFF-stipendet som midlertidig ansatt. Problemet er at det ikke kommer flere faste stillinger av en fireårsregel, og da ender man med å sende bort dyktige forskere, sier Siem. Hun støtter universitetets forslag om et eget stipend for å hente tilbake forskertalenter etter utenlandsopphold.

– Det høres veldig fint ut at folk skal reise ut, men i realiteten er man i forhold, har barn og trenger forutsigbarhet. Hvis du hadde visst at det ventet en stilling i Norge etter to år i utlandet, ville det ha vært fristende for mange flere å reise ut, sier Siem.

– Oppsigelse er legitimt

Forskerforbundets lokallag ved UiO mener at forbindelsen mellom eksternfinansiering og midlertidig ansettelse har etablert seg som en ukultur ved universitetet:

– Man bruker eksternfinansiering som argument for å gjøre stillinger midlertidige, mens det etter reglene er arbeidets art som avgjør om det skal være fast eller midlertidig ansettelse, sier tillitsvalgt Torill M. Rolfsen. Ifølge Rolfsen er det opplagt at både utstyr og spisskompetanse går videre etter at det første prosjektet er ferdig. Dette minsker arbeidsgiverens risiko ved fast ansettelse.

– Hvis eksterne midler faller bort, og det er grunn til å legge ned arbeidsoppgavene, da er det også legitimt å gå til oppsigelse, sier Rolfsen. Hun understreker at fagforeningen stiller seg bak universitetsledelsens strategi for å tiltrekke seg de dyktigste forskerne.

– Men da må rektor få rammer til å stille med forutsigbarhet, trygghet og konkurransedyktig lønnsnivå til de ansatte, sier Rolfsen.