Det mest kontroversielle endringen i den nye universitets- og høyskoleloven er at det nå skal være to sensorer på eksamen og ved andre vurderinger. I dag holder det med én. Flere har uttalt seg kritisk til at regjeringen ønsker å innføre dette, blant annet fordi det vil være svært ressurskrevende.
– Krav om to sensorer vil flytte utdanningsressurser fra undervisning til vurdering som i stor grad vil være summativ. Jo mer tid våre faglærere bruker på sensur, jo mindre tid til undervisning og videreutviklingsarbeid på utdanningssiden, har prorektor Marit Reitan for utdanning ved NTNU uttalt til Khrono.
Da lovforslaget ble lagt frem, uttalte Oslomet-rektor Curt Rice til Forskerforum:
– Det er voldsom «micromanagement» og uttrykk for en mistillit til vitenskapelig ansatte, det synes jeg er både prinsipielt, kunnskapsmessig og praktisk feil, så det håper jeg at opposisjonen endrer på.
Men det gjorde opposisjonen altså ikke.
Nå blir kravet at «det skal være minst to sensorer ved alle vurderinger der det brukes gradert karakterskala A til F. Minst én av sensorene skal være uten tilknytning til den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor.»
Ellers vedtok Stortinget i hovedsak det regjeringen hadde foreslått.
Blant andre viktige endringer i loven er en ny regel om at studenter skal kunne varsle om kritikkverdige forhold ved institusjonen, og vernes mot gjengjeldelse.
Dessuten blir det slutt på at vitenskapelig ansatte skal ha mer innflytelse enn andre over hvem som blir rektor. Ved valg av rektor tellet vitenskapelige ansattes stemmer mer enn teknisk og administrative ansattes stemmer. Nå skal de ansattes stemmer telle likt.
Les også:
