Rektor Rice: – Krav om to sensorer er mistillit til vitenskapelig ansatte
Annonse
Annonse

Rektor Rice: – Krav om to sensorer er mistillit til vitenskapelig ansatte

Av Julia Loge og Jørgen Svarstad

Publisert 26. mars 2021

Curt Rice håper Stortinget forkaster ett av forslagene til endring i universitets- og høyskoleloven.

Fredag la regjeringen fram forslag til endringer i Universitets- og høyskoleloven. Den baserer seg på en utredningen som Aune-utvalget kom med i februar i fjor.

Men flere av de større endringene som utvalget foreslo i utredningen har regjeringen vraket eller utsatt.

Annonse

– Det blir status quo for ledelsesform. Der går de glipp av mulighet til å gjøre noe innovativt, men det koster åpenbart for mye politisk. Det var en «missed opportunity», for å si det på den måten, sier rektor ved Oslomet, Curt Rice til Forskerforum.

I utredningen var det foreslått ekstern styreleder for alle, også de med valgt rektor, og det ble foreslått at universiteter og høyskoler skulle kunne oppnevne to styremedlemmer selv. Regjeringen foreslår ikke å gå videre med dette nå.

– Det er ikke noe overraskende, men det er konservativt – kanskje ikke så overraskende siden vi har en Høyre-regjeringen, utfyller han.

Oslomet: – Forslaget om to sensorer må bort

Regjeringen foreslår at det skal være to sensorer på alle eksamener. Rice mener at det vil bli kjempedyrt, og at opposisjonen enten må fjerne forslaget eller finansiere det.

– I styringsmelding sa Asheim at de ville bort fra detaljstyring, men å kreve to sensorer – hvis ikke det er detaljstyring så vet ikke jeg! Det er voldsom «micromanagement» og uttrykk for en mistillit til vitenskapelig ansatte, det synes jeg er både prinsippielt, kunnskapsmessig og praktisk feil, så det håper jeg at opposisjonen endrer på.

Ifølge Rice er forslaget et uttrykk for manglende tillit til at de vitenskapelig ansatte kan gi grundige og objektive vurderinger av eksamen.

Rice er også glad for at regjeringen vil beholde en tekst om styrets plikt til å jobbe mot trakassering, som er foreslått bedhold til tross for at det også framgår av likestillings- og diskrimineringsloven.

UiO: – Glad for diskusjon om akademisk frihet

– Vi har en sektor som funger ganske godt i dag, og det betyr at den nye loven har ikke gjort store endinger, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.

Svein Stølen.Foto: UiO

Rektor Stølen har ikke fått finlest lovforslaget, men merker seg tre ting:

– Jeg er glad for at vi får beholde valgt rektorer og for at vi får en diskusjon om akademisk frihet. Forslaget om to sensorer kommer til å koste mye ressurser, sier Stølen.

Forskerforbundet: – Har regjeringen gapt over mer enn de kan svelge?

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind sier hun er glad for at det fortsatt skal være mulig å ha valgt rektor som også er styreleder.

– Men mange av Forskerforbundets kjernesaker er fortsatt uavklart, sier hun.

– Vi er opptatt av styrking av den akademiske friheten. Og vi er opptatt av reduksjon av midlertidigheten – der har ikke regjeringen levert i det hele tatt. De har ikke lagt frem et eneste forslag for begrense adgangen til midlertidighet, sier hun.

Guro Elisabeth Lind på kontoret sitt. Foto: Jørgen Svarstad

Aune-utvalget foreslo blant annet å begrense antall mulige postdoktorperioder til én. Dette støtter Forskerforbundet. Men avgjørelsen ble utsatt til en ny rekrutterings- og karrierestrategi er klar.

– Her er det mye som er skjøvet på, sier Lind.

– Regjeringen har også utsatt å ta stilling til flere andre sentrale spørsmål den siste tiden. For eksempel ble alt som handler om finansiering av universiteter og høyskoler utsatt da regjeringen la frem den såkalte styringsmeldingen sin forrige uke.

– Man kan stille seg spørsmålet om de har gapt over mer enn de kan svelge. I etterklokskapens lys kan en spørre seg om de burde valgt seg ut noen områder de kan levere godt på. Nå er mange baller kastet ut, og de fleste er fortsatt i spill, sier hun.

– Vi er fornøyde med at regjeringen moderniserer begrepet læringsmiljø. Samtidig er det skuffende at regjeringens forslag ikke inkluderer noen minstekrav til læringsmiljøet, sier Felipe F. Garcia, nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO). Foto: Skjalg Bøhmer Vold

NSO: – Et gjennomslag for studentenes rettigheter

Norsk studentorganisasjon (NSO) sier svært fornøyde med at regjeringen har valgt å prioritere studentene i sine forslag, men mener at arbeidet med et trygt og godt læringsmiljø ennå ikke er ferdig.

Felipe F. Garcia, nestleder i NSO er fornøyd med forslaget om det alltid skal være to sensorer på eksamen.

Han er også glad for at regjeringen utvider begrepet læringsmiljø. Det skal ikke bare gjelde fysisk læringsmiljø, men også psykososialt, pedaogisk og digitalt læringsmiljø, har regjeringen understreket.

Men NSO skulle gjerne sett at regjeringen gikk lenger. De er skuffet over at regjeringens forslag ikke inkluderer noen minstekrav til læringsmiljøet. De skulle ønske læringsmiljø fikk et eget kapittel i loven, slik Aune-utvalget foreslo. Egentlig vil NSO ha en egen læringsmiljølov.

– I arbeidslivet har man arbeidsmiljøloven, i skolen har man opplæringsloven. Det finnes ikke noen tilsvarende lov for studenter. Vi skulle gjerne sett at de gikk hele veien, sier Garcia.

Les også: