Nå skal Norge bli raskest i Norden på helsedata

Av Julia Loge

Publisert 23. mars 2026 kl. 16:38

– Norge skal være blant de aller mest attraktive landene for gjennomføring av industrifinansierte studier. Det forplikter. Det betyr noen ting: Da nytter det ikke å være halvgod, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) da han presenterte den nye nasjonale handlingsplanen for kliniske studier og klinisk forsking for en fullsatt sal på Radiumhospitalet i dag.

– En ting jeg har gledet meg tilå si: Helsedataservice skal være best i Norden på saksbehandling for utlevering av helsedata. Dette er avgjørende for å lykkes i vår visjon om å være mest attraktiv for industristudier, sa Vestre.

Målet er å bli topp tre i Europa på antall studier, målt i antall innbyggere.

Da må det bli både enklere å gjennomføre kliniske studier, og en av tingene Vestre har klare ambisjoner for – er tiden det tar å få tilgang til helsedataene som allerede finnes. «Godkjenningsprosessen for oppstart av helseregisterforskning må være rask og smidig», står det i den nye planen.

– Jeg tror dette kan være en ordentlig gamechanger for å tiltrekke seg mer privat finansiering til forskning i Norge, sa Vestre.

Forskerforum har tidligere skrevet om forskere som har opplevd at det har tatt opp mot to år å få tilgang på helseregisterdata, og selv om det har skjedd mye de siste årene, er det mange som venter i månedsvis på å få ut data.

– Det er måneder som kunne blitt brukt på forskning, og det er måneder vi ikke får tilbake, sa Vestre.

Mindre byråkrati, mer forskning

Et av hovedmålene er å doble antall årsverk i klinisk forskning i løpet av 10 år. For å få til dette skisserer handlingsplanen flere delte stillinger mellom klinikk og akademia, men også at flere stillingsgrupper skal inn i forskningen, og Vestre mener at «dette skal være mulig å realisere innen arbeidshverdagen».

Et av tiltakene som Vestre legger vekt på er å redusere tidsbruken som går til manuell rapportering og søknadsskjema.

– Vi kan ikke sette verdens beste forskere på å skape revolusjon i tjenestene våre, hvis mye av tiden går til det som ikke skaper verdier, sa han.

– Vi må bruke mer tid på det som skaper verdier, med effektive regulatoriske prosesser og mindre plunder og heft, sa Vestre.

Et tiltak er også er å inkludere data om kliniske behandlingsstudier i Nasjonalt vitenarkiv.

Inn i aktivitetsbasert finansiering

Det vekket interesse i salen da Vestre sa at regjeringen er nødt til å se på aktivitetsbasert finansiering av kliniske behandlingsstudier i spesialisthelsetjenesten.

Selv om Vestre sa at dette er noe det er verd å betale for, loves det ikke direkte midler i handlingsplanen. Der står det: «En eventuell endring i aktivitetsbasert finansiering vil måtte gjøres budsjettnøytral. Øvrige tiltak forutsettes finansiert innenfor gjeldende rammer.»

Klinisk forskning er forskning på effekten av nye legemidler eller nye behandlingsmetoder, og på om bivirkningene er akseptable, ifølge Helsedirektoratet.

Hovedmålene fram til 2036 oppsummeres slik:

• Årlig økning i antall pasienter som deltar i klinisk forskning.
• Topp tre i Europa i antall kliniske studier per million innbyggere i perioden.
• Dobling av forskningsårsverk i klinisk forskning innen 2036.
• Økning i næringslivets investeringer i forsknings- og utviklingsarbeid
• Norge skal effektivisere gjennomføring av kliniske studier gjennom bruk av digitale løsninger, registerdata og kunstig intelligens.

Bak tallene er det fortellinger