– Norge har hatt klart høyest vekst i forskning

Av Lina Christensen

Publisert 26. februar 2020

Flere ansatte, mer penger, flere publikasjoner og mer anvendt forskning. «Det er en veksthistorie», sier NIFU-forsker som har studert utviklingen over 20 år.

– Det har vært en historisk klar og tydelig vekst, sier Kaja Wendt.

– Det er en veksthistorie, sier Kaja Wendt om FoU-aktiviteten i UH-sektoren. Foto: NIFU

Hun er seniorrådgiver ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Mellom 1997 og 2017 har forskning og utviklingsaktiviteten (FoU) i norsk universitets- og høyskolesektor økt. Det viser en ny rapport der NIFU har sett på statistikk over sektorens FoU-arbeid de to siste tiårene og noen hovedtall for 2018.

Universiteter og høyskoler brukte 25 milliarder kroner på FoU i 2018. Det er 2,4 ganger så mye som i 1997.

Ifølge Wendt kan nye data om tidsbruken til FoU-personalet forklare noe av veksten. Men først og fremst gjenspeiler utviklingen at nesten dobbelt så mange personer arbeidet med FoU i 2017 (27 000 personer) som i 1997. Rapporten trekker blant annet fram at det har vært stor vekst i FoU ved statlige høyskoler, og at de siste årenes sammenslåinger har endret strukturen i sektoren. Fagenhetene og lærerstedene har blitt færre, men større, og flere universiteter har kommet til.

NIFUs FoU-statistikk er basert på to typer datakilder: administrativ data fra lærerstedene og surveyer som er gjennomført på instituttnivå.

Nedgang i grunnforskning, vekst i anvendt forskning

Lærerstedenes FoU-utgifter har mange finansieringskilder. Det er imidlertid grunnbudsjettet som finansierer den høyeste andelen av FoU-utgiftene. Likevel ser vi en nedgang i andelen grunnforskning.

– Det har vært vekst i eksterne midler, men grunnfinansieringen har vokst mer enn eksternfinanseringen, sier Wendt og legger til:

– Det er litt rart at grunnfinansieringen vokser når andelen grunnforskning går ned. Man ville kanskje tenkt at lærerstedene da fikk større frirom til å prioritere grunnforskning, men i stedet ser vi at det er den anvendte forskningen som øker. Tradisjonelt har forskningsinstituttene stått for mest anvendt forskning, og universitetene for grunnforskningen. Sammenslåingen av Oslomet med flere forskningsinstitutter har nok også bidratt til at det har økt. Det kan også henge sammen med at sektoren svarer på samfunnsendringer, eller at tildelingsbrev og andre føringer påvirker lærerstedenes prioriteringer.

Fakta
Forskning og utvikling (FoU):

FoU er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap – herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn – og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser.

FoU kan deles inn i følgende tre aktiviteter:

Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.

Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.

Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring og som er rettet mot: å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester.

OECDs definisjon

– Det er en veksthistorie

De siste 20 årenes FoU-vekst i UH-sektoren er større enn i sammenlignbare land.

– Vi sammenligner med barometerlandene; Norden, Østerrike og Nederland. I tillegg ser vi på totalen for OECD og EU.  Danmark har hatt litt høyere vekst, men det var på grunn av en stor reform på midten av 2000-tallet der mange forskningsinstitutter ble slått sammen med universitetene. Selv om det har vært år med lavere vekst, til og med realnedgang, som i 2011, har Norge hatt klart høyest vekst, sier Wendt.

– I mange land står næringslivet for store deler av FoU-utgiftene, men på grunn av norsk næringsstruktur, bidrar næringslivet med en mindre andel her. Til gjengjeld er Norge blant dem som bruker aller mest på FoU i UH-sektoren. Men også når vi måler relativt til folketall, vokser Norge mest. Det er en veksthistorie.

Høy vekst i antall publiseringer

– Hva innebærer dette?

– Det betyr at lærerstedene har fått midler til å ansatte flere, at de har kunnet forske mer på hvordan viktige samfunnsoppgaver kan løses, eller at de har kunnet komme med interessante grunnforskningsrelaterte funn. Man kan også tenke seg at de har brukt mer av midlene til forskning.

I tillegg har Norge hatt svært høy vekst i antall vitenskapelige publiseringer, kun slått av Danmark og Portugal.

– Norge er blant de vesteuropeiske landene som har økt publiseringen i tidsskrifter aller mest i perioden. Men personalet har også økt, sier Wendt.

Enighet om forskningspolitikk

Ifølge foreløpige tall var UH-sektorens andel av total FoU omtrent 34 prosent i 2017 og 2018. Så høy har den ikke vært siden 1967, da den var på 36 prosent.

– Vet vi noe om hva som påvirker FoU-aktiviteten?

– FoU-nivået er høyt sammenlignet med andre land og tiårene før 1997. Vi har lurt på om det er tydeligere ved enkelte regjeringer, men det er ganske stor enighet om forskningspolitikk, så det er tyngre enn det, sier Wendt og fortsetter:

– Det er mange drivere. I perioder der det har vært tydelig satsing på stipendiater, har vi sett en økning. Veksten henger også sammen med studenttall, og penger som kommer ut av det. Innføringen av en mer resultatbasert finansiering kan igjen ha påvirket veksten i den anvendte forskningen.

Les også: