Publisert 4. april 2018 kl. 06:30
– Dette er helt håpløst. Den høye arbeidsledigheten, midlertidigheten og inntektstapet er problematisk, sier Tine Schenck.
Hun er prosjektleder for en tilstandsrapport om midlertidige arkeologers arbeidsvilkår, som nylig ble lagt frem av Forskerforbundets fagpolitiske foreningen for midlertidige ansatte arkeologer, MAARK.
Nok en gang viser tallene at midlertidigheten skaper store ringvirkninger og dårlige arbeidsvilkår.
– Dette skaper misnøye og problemer, og gjør det lite attraktivt å være midlertidig ansatt arkeolog, sier Schenck som har utarbeidet rapporten sammen med arkeolog Lotte Eigeland.
Spørreundersøkelsen er sendt ut til alle medlemmene, hvor flesteparten jobber i statlig sektor, nærmere 25 prosent i kommunal sektor og resten i det private.
Midlertidigheten i arbeidshverdagen skinner igjennom på flere områder.
Schenck trekker særlig frem økningen av korte kontrakter og en reduksjon i antall arbeidsuker. Ifølge rapporten har antall arbeidsuker per år sunket vesentlig siden 2010. Da lå gjennomsnittet på 39,8 uker, mot 29,5 uker i 2016.
Samtidig viser rapporten at medlemmene i snitt har 1,5–3 arbeidsgivere på kun 12 uker, som er gjennomsnittlig kontraktlengde.
Midlertidigheten i arbeidshverdagen til arkeologene skinner igjennom på flere områder. Arkivfoto
Kun 44 prosent har jobb i alle årets måneder, ifølge rapporten, mens over halvparten av medlemmene svarte at de var ufrivillig arbeidsledig i 2016.
60 prosent svarte at de ikke hadde mulighet til å ta ut ferie i løpet av året.
Et annet moment i rapporten er at MAARK-medlemmene tjener 21 prosent mindre enn gjennomsnittet av befolkningen – dette til tross for høy utdannelse.
Over 90 prosent av medlemmene har doktorgrad/PhD eller høyere universitetsgrad, og i mange tilfeller har de lang yrkeserfaring med et snittnivå på 6,3 i ansiennitet og en 04gjennomsnittsalder på 32,2 år.
Schenck har fulgt utviklingen over flere år, og mener det er lite endring i arbeidssituasjonen. Hun etterlyser tiltak.
– Jeg ønsker handling fra ansvarlige arbeidsgivere, og politisk initiativ til konkrete tiltak som fungerer. Den nye arbeidsmiljøloven har gitt liten effekt.
Arbeidsgiver kan tilrettelegge mer for en arbeidssituasjon som gjelder hele året, mener hun. For eksempel kan de midlertidige utføre mer administrative oppgaver eller forskning.
– Hovedproblemet er jo at mye av arbeidet er sesongbasert, og nettopp det bruker mange arbeidsgivere som hjemmel for å ansette midlertidig. Men etter fem år med utdannelse har vi kompetanse til å gjøre andre ting enn bare å grave i jorda og bli møkkete.
Flere fylkeskommuner har den siste tiden endret praksis, og flere velger å ansette faste arkeologer. Blant dem er Akershus fylkeskommune.
Enhetsleder Øystein Amundsen ved arkeologisk feltenhet sier de endret praksis i 2014. Press fra fagforeningen er noe av årsaken til at ledelsen tok grep.
På det tidspunktet hadde enheten bare fire faste og et høyt antall av midlertidige. I dag leder han en enhet med ti faste arkeologer, og har kun hatt to midlertidig ansatte i løpet av fjoråret, med kontrakt fra mai til desember.
– Vi som arbeidsgiver har et ansvar for å ansette i faste stillinger – det bør være hovedregelen i norsk arbeidsliv, sier Amundsen, som også er tidligere hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet i Akershus fylkeskommune.
Anne Engesveen i Oppland fylkeskommune har positive erfaringer med å gå fra mange midlertidige til flere faste i avdelingen.
Foto: Oppland fylkeskommune
– Jeg mener dette er kjempemessig, fordi vi nå har arkeologer med lang kompetanse, og det er mindre arbeid med oppfølging og administrasjon. Vi ser at dette gir oss bedre kvalitet på registreringene og bedre arkeologi, sier han.
Arkeolog og teamkoordinator Anne Engesveen i Oppland fylkeskommune forteller om det samme, og er enig med Amundsen. Siden 2005 har avdelingen gått fra å ha mange midlertidige til flere faste i staben. Per nå er det sju fast ansatte arkeologer og én midlertidig.
– Vi har jobbet målrettet og bevisst sammen med ledelsen. Det er veldig positivt, og vi ser gode resultater.
Men ikke like enkelt er det å ansette midlertidige til å gjøre administrative oppgaver, forteller Engesveen.
– Vi har opplevd det som problematisk. Administrative oppgaver går jo hele året gjennom, og med midlertidig ansatte på slike oppgaver mister man noe av kontinuiteten i arbeidet. Da blir det ikke like effektivt, og i mange tilfeller er det viktig med én og samme saksbehandler.
– Man tør nesten ikke være sjuk. Konkurransen om jobbene blir stadig tøffere.
Tine Schenck i MAARK frykter ikke for rekrutteringen til yrket, siden arkeologi er et svært populært studie ved landets universiteter.
Problemet er heller kompetanseflukt og lav gjennomsnittsalder.
– Utviklingen viser at det er mange som slutter, og vi mister de arkeologene som har mest kompetanse. Hvor de blir av vet vi ikke med sikkerhet. Dette er noe vi ønsker å kartlegge, sier Schenck, som selv har vært midlertidig ansatt i flere år.
– Når kontraktene spenner fra få dager til få måneder, blir det en svært ustabil og tung tilværelse. Man tør nesten ikke være sjuk. Konkurransen om jobbene blir stadig tøffere, og med en ustabil inntekt blir det vanskelig å etablere seg.
