Nyttige verktøy for doktorgradskandidater
LUKK

Nyttige verktøy for doktorgradskandidater

Av Ragnhild Fjellro

Publisert 22. november 2016 kl. 11:57

ANMELDELSE: Detaljert vurdering av ph.d.-utdanningen, med en befriende konkret verktøykasse.

omslag-krumsvik

Fakta
<
Stadig flere tar doktorgraden i Norge, men bare to av tre ph.d.-studenter står doktorløpet ut. Det er denne relativt grelle statistikken som danner et slags bakteppe for Rune Johan Krumsviks bok om en doktorgradsutdanning i endring. Boken er tenkt for stipendiater og veiledere, men også for fagfolk knyttet til doktorprogrammene og forskerutdanningene. Den noe sprikende målgruppen kan tjene som forklaring på den tematiske inndelingen i bokens fem kapitler.

Forfatteren, som er professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen og ellers har bred erfaring fra ulike roller knyttet til doktorgradsarbeid, åpner med et informativt introduksjonskapittel der han redegjør for doktorutdanningens historie og gjør opp status for den.

Det neste kapittelet problematiserer vurderingskriteriene for de artikkelbaserte ph.d.-avhandlingene, både i et internasjonalt og nasjonalt perspektiv. Det argumenteres for viktigheten av å ha transparente krav, samtidig som det avdekkes at vurderingskriteriene og retningslinjene for ph.d.-programmene ofte er mangelfulle. Slik retter kapittelet seg i første omgang til fagfolk som jobber institusjonelt og strukturelt med doktorgradsutdanningene.

Her kan man hente gode og ofte svært konkrete og praktiske råd, for selve arbeidet med en artikkelbasert avhandling.

De to neste kapitlene er derimot stilet til stipendiatene. Her kan man hente gode og ofte svært konkrete og praktiske råd, for selve arbeidet med en artikkelbasert avhandling. Selv om det i utgangspunktet kan synes som en krevende øvelse å si noe generelt til de nesten ti tusen doktorgradsstudentene i landet om et praktisk, faglig arbeid, opplever jeg at forfatteren treffer godt her. Rådene og verktøyene handler i hovedsak om arbeidet med litteraturgjennomganger og arbeidet med kappen. De er systematisk og kronologisk presentert, og fremføres klart og tydelig. Etter å ha lest dem, kan man sitte igjen med et inntrykk av at et doktorgradsarbeid også er et slags håndverk. Jeg opplever det som befriende at forfatteren kaller en spade for en spade, og viser at doktorgradsarbeidet i aller høyeste grad også er et helt konkret arbeid.

Det siste kapittelet retter seg mot veilederen. Allerede tidlig i boken lanseres forholdet til veileder som en avgjørende faktor for hvorvidt stipendiaten skal lykkes, så dette kapittelet er absolutt relevant og nyttig.

Boken har en oversiktlig og systematisk inndeling, og den er enkel å orientere seg i. Språklig er den derimot noe sprikende. Man har valgt mange og lange sitater på engelsk, og forsøker ikke å fornorske innarbeidede begreper som litteraturreview eller thesaurus. Selv om det gjør lesningen litt tyngre, tror jeg dette er et smart valg, både fordi det er så betegnende for doktorutdanningens internasjonale preg, og fordi det er en god hjelp for ferske doktorstudenter som trenger å forstå de mest elementære, engelske begrepene de vil støte på gjennom doktorløpet. Ikke desto mindre er språket i overkant tungt og tidvis noe gjentagende, så boken hadde nok kledd en ekstra runde med redaktør og korrekturleser. Alt i alt er dette likevel en bok jeg vil anbefale for doktorstudenter (kapittel 3 og 4), veiledere (kapittel 5) og for fagfolk som jobber med videreutvikling av forskerutdanningene (kapittel 1 og 2).