DEBATT

Ottersen overrasker ikke

Av Svein Oppegaard, direktør i NHO

Publisert 27. november 2014

Valgene om utdanningsdimensjonering er så viktige at de ikke bør overlates til dem som til enhver tid styrer Universitetet i Oslo, skriver NHO-direktør Svein Oppegaard.

Fakta

Lars Laird Iversen
Uenighetsfellesskap. Blikk på demokratisk samhandling
Universitetsforlaget, 2014
174 sider
Veil. pris 259,-

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Ole Petter Ottersen, skriver i Forskerforum at NHO ikke slutter å overraske med det han nedlatende omtaler som «velmente, men feilplasserte utspill om forskning og høyere utdanning». I NHO tar vi det som en anerkjennelse at rektoren ved UiO lar seg overraske av at vi tar tak i utfordringer knyttet til universitets- og høyskolesektoren, og våger å komme med forslag til nye løsninger for å møte dem.

Les Ole Petter Ottersens innlegg: NHO slutter ikke å overraske.

Denne gangen er det NHOs forslag vedrørende utenlandsstudentene som har overrasket og provosert rektoren. La meg gjøre rede for vårt forslag:

NHOs mål er at Norge skal være et av verdens mest attraktive land for forskning og kunnskapsbasert næringsutvikling. Det vil kreve betydelige ekstra-investeringer i FoU, både fra næringslivet og det offentlige. Men penger er ikke nok. Tilgang på tilstrekkelig kompetent arbeidskraft vil være en vel så viktig forutsetning for å kunne realisere våre ambisiøse mål innen forskning og innovasjon. Da er det viktig at vi har et utdanningssystem som er tydelig innrettet mot å fremskaffe denne arbeidskraften, samt at vi utnytter alle tilgjengelige kompetanseressurser. Når vi registrerer at det har vært en betydelig vekst i antall utenlandske studenter her i landet, både på bachelor, master og doktorgradsnivå, er det grunn til å reise spørsmålet om vi kan utnytte denne kompetanseressursen bedre, som norske skattebetalere i stor grad finansierer utdanningen for.

Det må tilbys studieplasser til ungdom fra andre land, nøye utplukket etter kvalifikasjoner og i de fag vi mener det er riktig å rekruttere til.

På den bakgrunn har NHO foreslått en ordning som holder på utenlandske studenter som tar høyrere utdanning i Norge. NHO mener vårt land bør bli mer målrettet med hensyn til hvilke utenlandsstudenter det tilbys høyere utdanning til. Det må tilbys studieplasser – og studiefinansiering – til ungdom fra andre land, nøye utplukket etter kvalifikasjoner og i de fag vi mener det er riktig å rekruttere til i Norge, innenfor brede felt som naturvitenskap/teknologi og helse/pleie/omsorg, hvor vi vet at Norge vil trenge mer kompetanse i årene fremover. Utenlandsstudentene bør ikke lenger tas opp ved hvert enkelt lærested, som i dag. Studentene må tas opp sentralt ut fra hvilke studieretninger det er behov for å fylle. De utenlandsstudentene som får seg jobb i norsk arbeidsliv etter endt studium, bør få en gunstig avskrivning av lånene, noe etter samme mønster som Lånekassens avskrivningsordning for bosatte i Nord-Troms og Finnmark.

NHOs forslag gjelder de såkalte «free movers», det vil si utenlandske statsborgere som på egen hånd har knyttet seg til et norsk lærested for å studere. Dette dreier seg om 11000 studenter. NHO foreslår ingen endring når det gjelder de 6500 studentene som inngår i internasjonale utvekslingsprogrammer, hvorav det største er EUs Erasmus Pluss-program. NHO er positiv til denne type utvekslingsprogrammer. Derfor er det misvisende når Ottersen hevder at «NHOs forslag taler Bologna midt imot». Bologna-prosessen skal som kjent fremme student- og lærerutveksling mellom europeiske land, og bidra til å gjøre campus i vår verdensdel mer felles-europeiske.

Ottersen er ikke enig i NHOs forslag om at noen utenlandske studenter skal tas opp ved norske læresteder etter vurdering av hva slags utdanning arbeidslivet trenger. NHO snakker om hele arbeidslivet, og ikke bare næringslivet, slik Ottersen hevder. UiOs rektor argumenterer med at det er vanskelig å spå om fremtidens kompetansebehov. Det har Ottersen rett i. Men noe vet vi, med så stor sannsynlighet at vi kan og bør planlegge:

  • For det første vet vi at utdannings-  og kompetansekrav vil fortsette på øke.
  • For det andre vet vi at demografi vil gi større behov for helse- pleie og omsorgstjenester.
  • Og for det tredje vet vi at teknologi blir stadig viktigere i alle deler av samfunnet.

For NHO er det særlig utfordringene med teknologiutdanningen som er viktig. Norsk velferd er helt avhengig av et høyproduktiv arbeidsliv. Det er vanskelig å se for seg at det ikke også i fremtiden vil være nært knyttet til et høyteknologisk arbeidsliv. Vi er i hvert fall så overbevist om det at det er all grunn til at prioritere matematiske og tekniske fag gjennom hele utdanningsløpet, fra barneskole til universitet.  I internasjonale sammenligninger ligger Norge godt under middels når det gjelder andelene som tar nettopp slike utdanninger.

De valgene vi gjør nå om utdanningsdimensjonering, avgjør i stor grad hvordan arbeidsliv og samfunn vil se ut om noen tiår. Med all respekt for den akademiske frihet, tror NHO at de valgene er så grunnleggende og viktige at de bør fattes av oss alle gjennom politisk debatt, og ikke overlates til dem som til enhver tid styrer Universitetet i Oslo. Det samme gjelder spørsmålet om hvordan vi bedre kan utnytte den store veksten i antall utenlandske studenter til gavn for norsk arbeidsliv. Her har NHO kommet med konkrete og nytenkende forslag. Vi skulle gjerne sett nye og konstruktive innspill fra UH-sektoren selv, hvis det er så at denne sektoren er et sted der kreativiteten blir næret og forsvart. Men Ottersen overrasker oss ikke. Fra den kanten kommer det intet nytt.