Passerer én milliard i effektiviseringskutt

Av Julia Loge

Publisert 8. oktober 2018

– Stortinget må sette foten ned, av hensyn til kvaliteten på forskning og undervisning, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

Det er det femte året regjeringen foreslår å kutte i alle statlige sektorer gjennom sin effektiviserings- og avbyråkratiseringsreform. Dersom budsjettforslaget blir vedtatt, vil «effektiviseringskuttene» i universitets- og høyskolesektoren passere én milliard kroner.

År Sats Effektiviseringskutt
for UH-sektor (kr.)
Akkumulert
reduksjon (kr.)
Vedtatt 2015 0,60 % 180 573 000 180 573 000
Vedtatt 2016 0,70 % 221 885 000 402 458 000
Vedtatt 2017 0,80 % 260 989 000 663 447 000
Vedtatt 2018 0,70 % 241 175 000 904 622 000
Forslag 2019 0,50 % 179 097 000 1 083 719 000

– Går ut over kvaliteten

– Disse kuttene har for lengst sluttet å være effektive. Det er helt ordinære kutt som går ut over kvaliteten på forskning og utdanning. Det kan bety kutt i tilbudet til studenter, eller dårligere tilrettelegging for forskerne på laben. Dette er kutt som står i sterk kontrast til regjeringens forskningsambisjoner, sier Aaslestad.

Han oppfordrer Stortinget til å reversere kuttene.

– Jeg håper et flertall på Stortinget ser at slike kutt er feil vei å gå hvis målet er sterkere forskningsmiljøer og økt kvalitet i høyere utdanning. Fire år med slike kutt er mer enn nok, sier Aaslestad.

– Effektiviseringsreformen feil medisin

Kari Sollien Foto: Akademikerne

Kari Sollien mener effektiviseringskuttene viser manglende evne til å prioritere. Foto: Akademikerne

Også Akademikerne reagerer på kuttet.

–  Kuttene på om lag 1,7 milliarder viser at regjeringen ikke evner å prioritere. Effektivisering bør skje gjennom målrettede tiltak og store investeringer innen noen prioriterte områder, ikke ostehøvelkutt over hele linjen for å flytte rundt på midler, sier leder Kari Sollien i en pressemelding.

En fersk undersøkelse, med 600 yrkesaktive respondenter, viser at manglende tid og redsel for å sløse med penger er de to største barrierene for å ta i bruk nye arbeidsverktøy, ny teknologi eller nye arbeidsformer.

– Ytterligere kutt bidrar ikke til å imøtekomme disse to barrierene. Regjeringen må investere for å siden kunne høste. Det må satses på medarbeiderdrevet innovasjon i offentlig sektor, med ledere og ansatte som gis rom til å finne de gode løsningene.