Politikken tåler rektorer som er klare i sin tale

Lekve visert til vårt utsagn om at: «vektingen i dag går mer i retning av å finansiere anvendt forskning og innovasjon, framfor å satse på den frie grunnforskningen».

Les Lekves innlegg: Tidligere krisemaksimering gjør oss dårligere i stand til å takle årets faktiske forskningskrise

Det kan umulig være et kontroversielt eller omdiskutert utsagn da det har vært en økt satsning på anvendt forskning fra myndighetenes side de siste årene. En alternativ bruk av disse midlene kunne jo vært å øke bevilgningene til grunnleggende forskning ytterligere. Også det er kun en påpekning. Så er det åpenbart at Norge trenger mer anvendt forskning.

Og her er det viktig å utfordre næringslivet. Sverige brukte i 2020 drøyt 3,5 prosent av BNP til forskning og innovasjon, hvorav det private næringsliv bidro med hele 62 prosent. Norge avsatte langt mindre, i underkant av 2,3 prosent. Det privates bidrag var på 43 prosent av dette. I et innlegg i Dagens Nyheter under tittelen «Sveriges framtid som ledande forskningsnation måste säkras», skriver tre blant de fremste industrilederne at Sverige må øke sin forskningsinnsats til 4,3 prosent av BNP, men også at næringslivet vil ta ansvar for tre firdeler av dette.

Jeg mener at vi klart må utfordre det norske næringslivet til en like ambisiøs satsning på forskning, men det må også være legitimt å spørre hvor mye av statens midler som skal benytte for å kompensere for manglende satsning i privat sektor.

Jeg er fullt klar over at kampen om budsjettmidlene står rundt regjeringens budsjettkonferanse-bord. Her skal sektorstatsrådene forsvare og kjempe for sine innspill og prioriteringer. Og skal vi lykkes, er det avgjørende at vår statsråd lykkes. Og til det skal vi bidra.

Men, jeg tror både politikken, de dyktige statsrådene vi har hatt, og sektoren tåler universitetsrektorer som er klar i sin tale og ikke fremstår som servile statstjenestemenn og -kvinner. Politikerne vår både tåler og fortjener mer enn det. Og det tror jeg Lekve vet.