Av Kjetil Vikene
Publisert 22. november 2018 kl. 19:03
Anja Røyne er forsker ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo, med fysikk og kjemi på nanonivå som spesialfelt. Hun er også en garvet vitenskapsblogger (sjekk ut «Fysikk og fascinasjon» på nett!), med lang erfaring fra å skrive populærvitenskapelig om en rekke emner. I denne boken har hun gitt seg i kast med «grunnstoffene» alt er laget av, og det på en forbilledlig måte.
Det gjennomgående grepet til Røyne er å knytte hver av de ulike byggestenene hun skriver om, til hendelser og gjenstander i sitt eget liv. Bilen hun låner i Australia som må til service, jernbanen som vugger henne i søvn, den uunnværlige mobilen som består av så mange forskjellige stoffer og materialer, en reise til Dødehavet, plasten rundt varene i butikken. 
Med dette som døråpner tar hun oss med på en fin reise som følger materialenes liv, fra kjemiske og fysiske prosesser på nanonivå til global infrastruktur, fra råskapen i de lokale ødeleggelsene som gruvedrift av jernmalm medfører, til globale oversikter over gjenværende ressurser, fra klodens begynnelse og inn i fremtiden. Underveis reflekteres det over de politiske, økologiske og økonomiske dimensjonene ved de ulike grunnstoffene og materialene, om hvordan både tilfang og bruk av ulike materialer «har konsekvenser som både er fantastiske og katastrofale på samme tid».
En god vitenskapsformidler må evne å gjengi fakta på en forståelig måte uten å forenkle sitt stoff så mye at substansen forsvinner. I tillegg må – om forfatteren sikter høyt nok – kunnskapen knyttes til verdensutviklingen på et makroplan og samtidig gjøres personlig relevant for leseren på et mikroplan. En rekke fagområder har nok et heldigere utgangspunkt enn det om byggesteinene i alle ting, men Røyne levendegjør både gull, kobber, kalsium og karbon på en måte som gjør boken både spennende, underholdende og ikke minst opplysende. Forfatterens erfaring fra egen forskningsblogg skinner gjennom i bokens referanse- og kildebruk, der leserne henvises til andre populærvitenskapelige og lettleste artikler, oftest med kilder fritt tilgjengelig på internett. Dette fungerer overraskende bra – overraskende fordi dette er noe jeg ikke har sett blitt gjort på en så gjennomført måte tidligere. Som anmelder har man som regel satt av en viss – og begrenset mengde – tid til lesing, men i dette tilfellet overskred jeg mine vante begrensninger med ganske god margin etter hvert som jeg måtte sjekke ut først den ene så den andre populærvitenskapelige artikkelen på nett. Dermed er boken òg større enn sine 200 sider: God valuta for pengene kunne man kanskje si.
Boken avsluttes med et sobert kapittel som tydeliggjør det paradokset boken hviler på: Økt ressursbruk vil føre til økologisk kollaps, mens mangel på økonomisk vekst vil føre til økonomisk kollaps. Men Røyne nekter å la dette bli siste ord, og mener løsningen først og fremst må ligge i å tenke nytt om de økonomiske modellene vi har brukt så langt. Boken om disse alternativene vil jeg gjerne lese. Så jeg håper Røyne tør tenke tanken helt ut og skrive en oppfølger.
Denne boken vant Brageprisen 2018 i Åpen klasse torsdag 22. november.
