Av Forskerforum
Publisert 14. mai 2012 kl. 09:39
– Det er undervisning og forskning vi skal drive med, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiO, Kristian Mollestad.
– Utviklingen går i helt feil retning. Det er undervisning og forskning vi skal drive med, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo (UiO), Kristian Mollestad til Aftenposten.
Universitetet i Oslo hadde i 2011 1560 årsverk i administrasjonen, 174 flere enn i 2007. Universitetet i Bergen (UiB) fikk i samme periode 84 nye administrative årsverk og nå er oppe i 780. Begge steder tilsvarer det en økning på over 12 prosent. Over samme femårsperiode har antall vitenskapelige årsverk ved de to universitetene bare økt med 3-4 prosent, viser tall fra Database for statistikk om høyere utdanning.
Mer offentlig kontroll
Universitetsdirektør i Oslo Gunn-Elin Aa. Bjørneboe skriver i en e-post til Aftenposten at ledelsen er klar over utviklingen, og at den ikke er ønsket. Som forklaring viser hun til økte rapporteringsoppgaver fra eiere og andre offentlige kontrollmyndigheter de siste årene.
«Dette krever store administrative ressurser. Vi har vært i dialog med Kunnskapsdepartementet om dette, noe som har ført til at antallet styringsparametere er kraftig redusert for sektoren.»
Bjørneboe viser også til at UiO har satt i gang et stort prosjekt kalt «Internt handlingsrom». Målet med prosjektet er å drive administrasjonen ved UiO bedre og mer effektivt slik at de kan overføre penger fra administrasjon til forskning og undervisning.
Redusert på Ås
I Bergen peker universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken på at statistikken kan være unøyaktig, fordi enkelte stillinger er blitt kategorisert galt.
– Men uansett har vi hatt en større vekst i administrasjonen enn for vitenskapelig ansatte. Her ønsker vi oss bedre balanse. Men det er ikke noen løsning å kjøpe vikartjenester i stedet for å ansette folk i administrasjonen, sier Elvbakken.
Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og Universitetet i Tromsø er utviklingen annerledes. De har begge hatt en kraftig vekst i både antall administrativt og vitenskapelig ansatte, og aller kraftigst for sistnevnte. Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås har som eneste i Norge klart å redusere administrasjonen i femårsperioden, skriver avisen.
