Publisert 30. april 2015 kl. 06:50
– Staten leverer svært viktige tjenester, særlig med tanke på velferd, kunnskap og trygghet. Alle er derfor tapere dersom staten ikke klarer å rekruttere og beholde godt utdannede og kompetente folk, sier forhandlingsleder i Unio Petter Aaslestad.
– Lønnsoppgjørene må være ansvarlige, samtidig som staten må kunne rekruttere og beholde gode medarbeidere. Offentlig ansatte må ha en rimelig lønnsutvikling, sier statsråd Jan Tore Sanner.
– Vi har som resten av arbeidslivet holdt oss til en moderat linje i dagens situasjon. Samtidig har vi sagt klart fra overfor staten at lønnsgapet mellom utdanningsgrupper i statlig og privat sektor må reduseres på sikt.
Det sier Petter Aaslestad, forhandlingsleder for det statlige tariffområdet i Unio og leder av Forskerforbundet. Klokken 03.30 i natt kom hovedorganisasjonene LO, YS, Unio og Akademikerne til enighet med staten om en ramme på 2,7 prosent. Det holder seg innenfor rammen fra frontfagsoppgjøret, som utgjør konkurranseutsatt sektor i næringslivet.
– Trygger arbeidsplasser
Siden det meste av lønnveksten allerede er satt i effekt i 2014, gjennom et høyt overheng, vil justeringen av statsansattes lønn kun økes med 0,19 prosent fra 1. mai, men ikke med mindre enn 700 kroner. Kronetillegget vil gjelde for ansatte under lønnstrinn 40.
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sier at han er glad for at forhandlingene kom i havn uten at det var behov for mekling.
– Det har vært gode og konstruktive forhandlinger, vi har fått en løsning på oppgjøret uten å gå veien om mekling, og det er vi veldig fornøyde med. Jeg er glad for at vi har blitt enige om et lønnsoppgjør som trygger arbeidsplasser i en tid for omstilling, sier Sanner i en pressemelding.
Mulig med lokale forhandlinger
I avtalen åpnes det også opp for lokale forhandlinger «dersom arbeidsgiver lokalt avsetter økonomiske midler fra virksomheten», men det settes ikke av midler til dette fra statens side.
Partene kom også til enighet om en felles protokolltilførsel om å ta i bruk relevante forhandlingsbestemmelser når omstillingsprosesser og reformer i staten skal gjennomføres. Det kan få betydning for blant andre universitets- og høyskolesektoren som står overfor omfattende fusjonsprosesser.
Tilførselen lyder:
«Partene konstaterer at omstillingsprosesser og reformer vil prege staten i tiden som kommer. Det er viktig at slike prosesser gjennomføres i tråd med Hovedtariffavtalen i staten vedlegg 3, Intensjonserklæring om omstilling under trygghet, samt ved bruk av de bestemmelser i Hovedtariffavtalen og i sentrale særavtaler som er relevante under omstilling».
Vil endre forhandlingssystemet
Både LO og YS sier seg fornøyde med resultatet, selv om LO gjerne kunne ønsket seg et tydeligere lavtlønnsfokus.
Akademikerne gir tydeligere uttrykk for at oppgjøret ikke er etter organisasjonens ønske. Det er fordi Akademikerne er mer opptatt av at forhandlingene i større grad må føres lokalt på arbeidsplassen enn gjennom sentrale forhandlinger. Det vil organisasjonen jobbe for til neste års oppgjør.
– Oppgjøret i 2016 blir viktig. Da må vi få til endringer i selve lønns- og forhandlings-systemet. Dagens system er sentralisert og tungrodd. Det fører til at velferdstjenestene til befolkningen ikke blir gode nok. Skal regjeringen lykkes i sin satsing på områder som vei, bane og kunnskap, trenger vi en mye tydeligere arbeidsgiverpolitikk og et mer fleksibelt system, sier forhandlingsleder i Akademikerne Anders Kvam.
Protokollen fra oppgjøret kan du lese her.
