Denne saken er en del av en større reportasje om lærebokskriving. Les mer her: Forlagene strever med å få forskere til å skrive lærebøker. Men Gunn Imsen har viet livet sitt til det.
Hvilken lærebok for høyere utdanning har betydd mest for deg? Vi spør tre profilerte personer i akademia.
Tuva Todnem Lund, leder i Norsk studentorganisasjon og lektorstudent i realfag ved NMBU
– Jeg setter pris på faglitteratur som er skrevet på norsk og på et forståelig språk. Jeg har hatt noen bøker av Astrid Sinnes, som handler om utdanning for bærekraftig utvikling, og hvordan vi kan utdanne dagens elever til morgendagens samfunn. Ellers liker jeg Gunn Imsens lærebøker, som jeg har brukt mye som oppslagsverk.
Alexander Sandtorv, forfatter og førsteamanuensis i kjemi ved Universitetet i Oslo
– Læreboka Organic chemistry gjorde at jeg ble som jeg ble, altså organisk kjemiker. Jeg har ikke hatt den som pensum, men jeg snublet over den etter at en emneansvarlig foreslo den som ekstralitteratur. Den har en revolusjonerende oppbygging, som ikke er brukt i vanlige lærebøker. Den presenterer stoffet på en måte som får det til å virke logisk, mer enn noe du bare leser der og da. Den har knekt koden.
Ole Martin Moen, Professor og filosof ved Oslomet
– Da må jeg nesten bevege meg til bokhylla og kikke: Jeg tror jeg må si Arne Næss’ Filosofiens historie, som har hatt mye å si for ex.phil. i andre halvdel av 1900-tallet. Den gjorde filosofihistorie begripelig og interessant og ga et overblikk, som jeg satte pris på. Den var aldri satt opp som lærebok på et kurs jeg har tatt, men den har likevel betydd mye for meg.
Les mer:
