Publisert 11. mai 2021 kl. 11:32
I sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å bruke 45,7 millioner kroner på såkalte fleksible og desentraliserte utdanninger.
Dette kommer i tillegg til 97,2 millioner kroner til dette i statsbudsjettet.
– Et av de største prosjektene til regjeringen er å gjøre utdanning og kompetanse mer tilgjengelig for folk. Det er en viktig investering i mennesket, men også for næringslivet som får tilgang på den kompetansen de trenger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding.
– Mer penger til fleksible utdanninger betyr at enda flere voksne med forpliktelser som familie, jobb og boliglån kan ta utdanning der de bor, fortsetter han.
Fleksible utdanningstilbud kan være desentraliserte, nettbaserte, deltidsorganiserte eller samlingsbaserte. Det betyr at studentene ikke trenger å studere på heltid eller å være på campus.
I budsjettdokumentet står det at direktoratet Diku allerede har lyst ut 92 millioner kroner til utvikling og drift av fleksible utdanninger.
«For å innvilge flere søknader innenfor denne ordningen, foreslår regjeringen å øke bevilgningen over posten med 45,7 mill. kroner,» heter det.
Regjeringen foreslår også å bevilge 50 millioner kroner til fagskoler og private høyskoler for å bidra til at de ikke blir forsinket og ikke fullfører som planlagt.
– Jeg har stor forståelse for at et år preget av avstand, lite sosial kontakt og mye digital undervisning kan gå utover både motivasjon og trivsel. Flere private høyskoler pg fagslpøer jar et annet økonomisk handlingsrom enn statlige høyskoler og universiteter og disse 50 millionene i revidert budsjett betyr at studentene får enda bedre oppfølging gjennom høsten, sier Asheim.
Dette kommer i tillegg til en tiltakspakke som kom for tre måneder siden, der fagskolene fikk 10 og de private høyskolene fikk 16 millioner kroner.
Andre tiltak i budsjettforslaget er:
Les også:
