Sensoren stoppet opp ved besvarelsen: «Dette har jeg da sett før»
LUKK

Sensoren stoppet opp ved besvarelsen: «Dette har jeg da sett før»

Av Jørgen Svarstad

Publisert 13. mars 2022

Antall studenter som blir tatt i juks har skutt i været under pandemien. Men det kan være vanskelig å avslørere at studenter har samarbeidet om programkoder, tall og ligninger.

Det var like over nyttår, under rettingen av en konteeksamen på Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, at sensoren plutselig stoppet opp.  

«Dette har jeg da sett før». Eksamensbesvarelsen var omtrent identisk med en besvarelse litt tidligere i bunken. Og litt senere dukket det opp en tredje besvarelse lik de to forrige. Konklusjonen ble til slutt fusk og ulovlig samarbeid på alle tre.  

Annonse

 Men dette var antakelig ikke første gang de tre samarbeidet, skulle det vise seg. Ved nærmere undersøkelse fant fakultetet ut at besvarelsene de tre hadde levert før jul – og som de alle hadde strøket på – også var mer enn mistenkelig like. Antakelig hadde de samarbeidet der også.

Det forteller visedekan Knut Martin Mørken ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet (MN-fakultetet). 

Juksetallene ved universiteter og høyskoler har skutt i været under pandemien.

Forskerforum har fått tall fra fem av de største universitetene og høyskolene.

De viser at siden 2019 har antallet som har blitt funnet skyldige i juks, mer enn doblet. I 2019 var det 195 saker. I 2021 var det 493. Ved NTNU og Høgskulen på Vestlandet er antallet mer enn tredoblet.

Tall fra flere institusjoner viser samme tendens, meldte Khrono forrige uke.

Ved MN-fakultetet ved Universitetet i Oslo gikk det var det kun én juksesak i 2020. I 2021 var det 30 saker der studenter ved fakultetet ble funnet skyldige i juks.

At ikke flere ble tatt for juks i 2020, kan henge sammen med at vurderingene ble omgjort til bestått/ikke bestått. Studentene fikk dermed mindre insentiver for å jukse.

Har gjort om til hjemmeeksamen

Visedekan for utdanning Knut Martin Mørken ved MN-fakultetet tror økningen henger sammen med at deres fakultet vanligvis har hatt mye skoleeksamener.  Men så måtte de legge om under pandemien.  

Knut Martin Mørken. Foto: UiO


– Det er ikke så lett å fuske når du sitter der med eksamensvakter og nedstengt internett. Og så blir det hjemmeeksamen, det er fristende å ringe medstudenter og man kan sitte flere sammen. Vi har ikke mulighet for å kontrollere det, sier han.  

– Og så har vi gjort om på eksamensoppgavene for å gjøre dem mer rettet mot hjemmeeksamen. Men det er og blir slik at det er en fordel å kunne snakke med noen, fortsetter han.

Han understreker at de har sagt til studentene at hjelpemidler er greit, men ikke samarbeid.  

MN-fagene skiller seg fra for eksempel humaniora og samfunnsfag ved at det er mindre tekst og mer programkoder, tall og ligninger. Det gjør det vanskeligere å oppdage juks I de vanlige plagiatkontrollsystemene.

Programmene sliter med å avsløre juks i ligninger og formler

Rådgiver Øystein Bergkvam jobber med juksesaker ved fakultetet. Besvarelser i mange emner blir automatisk sjekket mot hverandre i et plagiatprogram, forteller han. Men disse programmene fanger først og fremst opp tekstlikhet i ordinære tekster, og ikke programkode, ligninger, formler og utregninger.

Sensorene kan derimot oppdage ting som jukseprogrammet ikke ser.

Mye av jukset oppdages manuelt av sensorene, ved at de ser at besvarelser ligner på hverandre.  

Men på eksamener med mange besvarelser blir de fordelt mellom flere sensorer. Da kan det være vanskeligere å oppdage likheter.

Bergkvam tror det er mye juks de ikke oppdager ved hjemmeeksamener.

– Det er vel nærliggende å tro det, sier han. Men legger til at det er grunn til å tro at det generelt på fakultetet, på grunn av mye skoleeksamen, har vært lite fusk. 

NTNU: Tredobling i juksesaker, men universitetet skal fortsatt ikke ha skoleeksamener

Ved NTNU var det 33 saker der studenter ble tatt for juks i 2019. I fjor hadde tallet mer enn tredoblet seg, til 115 saker.

Prorektor for utdanning Marit Reitan skriver i en epost til Forskerforum at dette er bekymringsfulle tall som NTNU tar på stort alvor.

– Juks innebærer at man bryter med akademisk redelighet, og er et grovt tillitsbrudd. Juks bidrar videre til å gi omverdenen et feil inntrykk av kandidatens kunnskap og kompetanse. Både av hensyn til fremtidige arbeidsgivere, universitetets omdømme og medstudenter må juks forhindres så langt det er mulig og møtes med tydelige reaksjoner når det avdekkes, skriver hun.

Reitan mener også at pandemien, med overgang til hjemmeeksamen, er årsaken.

Men likevel har NTNU bestemt at det nesten ikke skal avholdes skriftlige skoleeksamener denne våren. Bare 15 prosent av emnemene får skoleeksamen, for resten blir det  "andre eksamensformer, slik som hjemmeeksamen, muntlig eksamen, praktisk eksamen eller mappeevaluering", står det i en melding på NTNUs nettside.

Men er det en god ide hvis det fører til så mye juks? Og hva er begrunnelsen for å fortsette med andre eksamensformer når resten av samunnet har åpnet?

Marit Reitan svarer at eksamensplanlegging ved NTNU er en svært omfattende oppgave som gjøres lang tid i forveien.  Planleggingen starter normalt ett år før eksamensperioden.

–Vi har gjennom hele pandemien måttet planlegge ut i fra hvordan vi tror at pandemien vil utvikle seg mer enn et halvår frem i tid. Grunnen til at vi har bestemt at de aller fleste eksamener skal ha en annen eksamensform enn skoleeksamen dette semesteret, er for å sikre best mulig forutsigbarhet for studentene, uansett hva som skjer med smittesituasjonen, skriver hun.

Mange av de største emnene, og de emnene der det er vanskeligst å lage gode alternative vurderingsformer, skal fortsatt avholdes som skriftlig eksamen med tilsyn, legger hun til.

Les også: