Nyheter | Lønn
Publisert 13. november 2025 kl. 09:46
19. november 2025 blir likelønnsdagen markert: en symbolsk markering av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Fordi kvinner i snitt tjener 88,2 prosent av det menn tjener, markeres dagen når 88,2 prosent av året er passert – etter dette jobber kvinner «gratis».
En rask titt på Forskerforbundets lønnsstatistikk, tyder på at akademia ligger langt foran resten av arbeidsmarkedet.
Se bare:
Tar du gjennomsnittslønnen i hver stillingskategori og deretter beregner et nytt gjennomsnitt, får du at kvinner tjener 99,47 prosent av menns lønn.
Det tilsvarer en likelønnsdag 30. desember. Rene nyttårsfesten!
Men så enkelt er det ikke.
Petter Lysrud Johannesen er rådgiver i Forskerforbundet og den som kjenner tallene best. Når han går inn i tallgrunnlaget og gjør egne beregninger av kjønnsforskjellen – altså ser på lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i hele datamaterialet og uten å først gruppere i stillingskategorier – blir bildet et annet.
– Da viser det seg at kvinner som er vitenskapelig ansatte i snitt tjener rundt 94 prosent av menns lønn, både i staten og utenfor, forteller han.
Vi tar med en figur for ikke-statlig sektor:
Regnet om til kalenderdager, betyr 94 prosent at kvinnene, både i stat og utenfor, «slutter å få betalt» 9. desember.
Johannesen påpeker at Forskerforbundets lønnsstatistikk ikke er korrigert for såkalte sammensetningseffekter, for eksempel hvis mannlige professorer i snitt er eldre enn kvinnelige og det dermed er ansiennitet – ikke kjønn – som drar lønnen opp.
9. desember er likevel det nærmeste vi kommer en likelønnsdag for vitenskapelig ansatte.
Kjersti Misje Østbakken, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, tror at forskjellene mellom akademia og den øvrige lønnsstatistikken kan ha flere årsaker.
– Mye av det akademiske systemet baserer seg på et meriokratisk prinsipp, der kompetansenivå og prestasjoner styrer. Da kan det hende at de strukturelle forskjellene som oppstår i markedet, ikke har så gode kår i akademia, sier hun.
Samtidig er det ikke hvem som helst som går inn i vitenskapelige stillinger, påpeker hun.
– Kanskje er kvinner og menn mer like der enn ellers i arbeidsmarkedet?
Likevel er ting sjelden bare rosenrødt.
For det første er det fortsatt en lønnsforskjell, også blant vitenskapelig ansatte kvinner og menn, og denne kan det ta tid å bli kvitt, ifølge Østbakken.
– De siste tjue årene har nedgangen i lønnsforskjeller i arbeidsmarkedet generelt, vært begrenset. Endring tar lang tid.
For det andre er det færre kvinner på toppen – også i akademia:
– Selv om kvinner ofte tar høyere utdanning enn menn, er andelen kvinner som blir professorer, lav, særlig i enkelte fag, sier Rune Borgan Reiling, forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB).
I en av studiene sine så han at kvinner også bruker lengre tid på å bli professorer.
– Kvinner publiserer mindre og får i tillegg mindre anerkjennelse for arbeidet de gjør. Kanskje de gjør mer komité-arbeid enn menn, fordi likestillingskvoter må oppfylles? Det er en hypotese, men om det stemmer, er det et paradoks. Da får de jo mindre tid til å forske.
Dessuten:
– Mye av den segregeringen vi ser ellers i arbeidslivet, ser vi også i akademia.
Det er nemlig færre kvinner i fag som teknologi, matematikk og naturvitskap og flere i medisin- og helsefag. Det finner vi i Indikatorrapporten. Også i økonomifaget er kvinnene underrepresenterte: For eksempel er bare 30 prosent av de vitenskapelig ansatte på BI, kvinner.
– Hva som fører til denne segregeringen, vet vi ikke så mye om, sier Reiling.
Men at lønnen er høyere for typiske «mannefag», er godt dokumentert av både SSB og Forskerforbundet.
I Forskerforbundets ferske lønnsstatistikk er Helse-, idretts- og sosialfag det fagområdet som har lavest lønn. På topp er økonomi og merkantile fag.
Vi kan altså slå fast:
Mannlige vitenskapelig ansatte tjener fortsatt mer enn kvinner på nesten alle fagområder.
Men forskjellene i lønn er enda større fagområdene imellom.
Hva om vi, for moro skyld, skulle regne ut likelønnsdagen basert på «beste» og «verste» fagområde i tabellen over?
Da finner vi følgende:
Hvis vi sammenligner kvinnelige vitenskapelige ansatte i helse-, idretts- og sosialfag med mannlige vitenskapelige ansatte i økonomi og merkantile fag, blir likelønnsdagen 4. oktober.
Mer en litt underlig oktoberfest enn en hyggelig nyttårsfest, kanskje?
Datoen regnes ut av norske fagforeninger hvert år.
