Bokanmeldelse | Kunstig intelligens

Menneske mot maskin

Hvordan endrer KI livene våre? Elisabeth Austad Asser skriver tankevekkende om hvordan vi kan ta tilbake styringa.

Boka spenner opp et lerret som viser hvordan KI-teknologien har omskrevet rammene for hvordan det er å være menneske i verden i dag. KI gjør ting enklere for oss og gir nye muligheter, men kan også endre vår oppfatning av hva som er naturlig og mulig. Boka gjør grundig rede for de utfordringene innovasjonshastigheten og teknologien i seg sjøl kan gi, og drøfter de etiske problemstillingene knytta til teknologiens tilsikta og utilsikta makt og hvordan makta kan tas tilbake.

Elisabeth Austad Asser jobber til daglig som seniorrådgiver ved Universitetet i Agder. I 2023 tok hun en ph.d. om hvordan mennesker og samfunn blir utfordret av KI-teknologi, med avhandlinga: Alt på stell. En studie i hvordan bruk av kunstig intelligens kan hemme eller fremme Sparebanken Sør sine verdier. Boka er en utdyping av enkelte emner fra doktoravhandlinga, retta mot et allment publikum.

Boka lykkes med å gjøre KI-teknologien og de uoversiktlige maktstrukturene ved den lett tilgjengelig – gjennom et folkelig språk og gode eksempler. Litt i overkant avvæpnende blir det i begynnelsen av boka, hvor Asser faller for fristelsen til å kommentere sin egen tekst i parenteser. For eksempel: «Heidegger (…) skriver tungt og lager tidvis sitt eget begrepsapparat, noe som kan få selv erfarne lesere til å rygge tilbake (inkludert meg)» Og: «Vanligvis, når forskere vil finne ut av hvordan et protein folder seg, bruker de laboratoriemetoder som røntgenkrystallografi eller kryo-elektronmikroskopi (jeg klarer nesten ikke å uttale det siste).» Heldigvis opphører disse kommentar-parentesene utover i boka.

En av grunnene til at forfatteren lykkes, er at hun bruker Martin Heideggers (1889–1976) artikkel fra 1953 «Spørsmålet om teknikk» som strukturerende grep. Alle temaene i boka er i dialog med denne artikkelen, fordi, som hun skriver: «Heidegger kan nemlig gi oss et språk for å tenke rundt hvordan teknologi former oss – ikke bare hva vi bruker, men hva vi blir.» Heidegger gir henne en inngang til å skrive om maktstrukturene i KI-teknologien og hva de gjør med oss. Hun minner leserne på at «de som lager teknologien, lager den basert på sine forståelseshorisonter, ut fra sine kulturelle og sosiale ståsteder». Og: «All teknologi er derfor også en form for maktutøvelse.»

Videre gir Asser relevante eksempler som illustrerer hva hun legger i dette: I mai i fjor hadde Karim Khan, sjefsaktor i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) plutselig ikke tilgang på e-posten sin lenger. Kontoen var stengt: «For Khan fikk det umiddelbare konsekvenser: Viktige kommunikasjonstråder ble brutt, (…). For verdenssamfunnet ble det et stort varsko om hvor sårbare vi er når internasjonal rett hviler på infrastruktur eid av amerikanske teknologigiganter.» Årsaken var en presidentordre fra Trump ment som en sanksjon mot Khan etter at han tok ut arrestordre mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Hun fortsetter: «Når domstoler, forskere og demokratiske institusjoner tvinges til å stole på tjenester som kan kobles ned utenfra, ligger ikke makten i fellesskapets hender.» Ved å bruke eksempler som dette åpner hun stoffet og får tydelig fram hvor sårbare enkeltmennesker og institusjoner kan være i møte med teknologien. Det viser også hvordan markedskreftene bak kan true demokratiet. Eksemplene gjør boka levende.

I den siste og drøftende delen av boka viser Asser hvordan våre demokratiske verdier står på spill, og kompleksiteten i makta KI-teknologien besitter. Asser har evnen til å skape oversikt. Her peker hun også ut nødvendigheten av reguleringer og lovverk knytta til KI-teknologi. Hun skriver: «Skal vi beskytte menneskeverd og rettferdighet, er det åpenbart at vi må bygge digitale løsninger som ingen enkeltstat kan skru av, eller som kan manipuleres eller misbrukes av aktører med mørke motiver.»

Teknologiens makt stiller spørsmål og åpner opp for videre dialoger om hvilken nytte og hvilke utfordringer KI-teknologien fører med seg. Det fristende og det urovekkende ved den holdes opp mot hverandre. Det er tydelig hvor små og til dels maktesløse enkeltmenneskene er i møte med KI-teknologien og de skjulte maktstrukturene den representerer, men det oppleves trygt å bli losa gjennom dette landskapet av Elisabeth Austad Asser.

Av Agnetha Thormodsdatter

Publisert 25. mars 2026

Modererer KI-panikken