Bokanmeldelse | Drap

Lyser opp mørketiden med et mord

Med mordtiltalte Gudrun i sentrum får vi en spennende beretning om Norge på 1400-tallet.

Det norske 1400-tallet er et slags svart hull, konstaterer historiker Ole-Albert Rønning Nordby, og spør retorisk: «Kan du huske én viktig hendelse fra norsk historie som fant sted på 1400-tallet? Vet du om én person som levde i Norge på 1400-tallet som du kan nevne i et middagsselskap og forvente gjenkjennende nikk fra gjestene rundt deg?»

Nei, må jeg selv innrømme, som svar på begge spørsmålene. Kontrasten er stor til det som skjer ute i Europa på samme tid. Der tenkes nye tanker rundt kunst, arkitektur, filosofi, teologi og musikk og utgjør begynnelsen på det vi kaller renessansen. Der leder Jeanne d’Arc de franske troppene når de befrir Orléans fra engelskmennene under hundreårskrigen. Der seiler oppdagelsesreisende ut i verden, mens Gutenberg gir oss den første trykte bibelen.

I Norge skjer det likevel mer enn nok til at Rønning Nordby, til daglig forsker ved Nasjonalbiblioteket, kan skrive boken Mord. For skjærtorsdag 17. april 1432 står en kvinne tiltalt for nettopp mord på tinget i Ringsaker. Rundt den hendelsen skriver Rønning Nordby fram en leseverdig beretning om Norge i det som ellers kan fortone seg som «tomrommet mellom svartedauden og reformasjonen», som forfatteren selv kaller det.

Han begynner riktignok ganske famlende. Skulle denne anmeldelsen vært basert på bokens femti første sider, ville jeg brukt en del tid på å diskutere hva som gir en forfatter autoritet. I bokens første del forsøker nemlig Rønning Nordby å plassere den mordtiltalte Gudrun fra Berg og den drepte ektemannen Sigurd Jonsson i tid og rom. Alt vi vet om Gudrun, er det som står i de to ordknappe rettsdokumentene som omhandler saken mot henne. Derfor blir det mange formuleringer fulle av forbehold, mange «kanskje» og «nok», i et forsøk på å få leseren med på en troverdig fortelling basert på ytterst få fakta om Gudruns bakgrunn, sosiale status og hverdagsliv. Det gjør historien vag og vanskelig å bli engasjert i. «Plasseringen av Gudrun som husfrue på Berg er et valg vi har tatt», skriver forfatteren, og jeg får lyst til å protestere: Det er ikke jeg som leser, som tar det valget. Du får selv stå for det du skriver.

Men jeg leser likevel videre, og snart blir motviljen min byttet ut med en jevnt stigende entusiasme for historien jeg blir fortalt, etter hvert som forfatteren får stadig mer fast grunn under føttene.

Som når han gjør rede for betydningen av «fama», et begrep med røtter i den greske mytologien. Pheme var gudinnen for rykter og omdømme, avbildet med vinger og trompet. Tenk bare på det engelske ordet «fame», eller vårt eget «famøs».

Når Gudrun blir tiltalt for det man mener er mordet på ektemannen, er hennes fama, hennes omdømme, avgjørende for hele rettergangen. For hvorfor er det ingen som tror på hennes forklaring om at hun ikke hadde noe med ektemannens død å gjøre? Hvorfor er det ingen i bygda som vil forsvare henne?

Rettssaken mot Gudrun foregår i to runder, for selv om hun blir kjent skyldig etter første runde, åpner kongens menn for at hun skal få muligheten til å bevise at hun faktisk er uskyldig. Det er en fengslende true crime vi får høre. Når den for lengst gravlagte ektemannen mot slutten graves opp igjen, slik at banesårene kan studeres nærmere, kjennes det som at alt nå kan skje.

Likevel er denne rettssaken først og fremst en inngang til den langt større historien om et Norge som er i ferd med å legge svartedauden bak seg, og der nye tanker om både makten, døden og mennesket begynner å gjøre seg gjeldende, tenkning som i stor grad kom utenfra.

Rønning Nordby er på sitt beste når han ubesværet trekker inn filosofer og teologer som Augustin og hans syns på ekteskapet, Thomas Aquinas’ teorier om menneskets sjel, eller den italienske juristen Thomas av Piperata, som på slutten av 1200-tallet argumenterte for strengere bevis i mordsaker. Alt dette er nye intellektuelle strømninger som svever over et Europa i endring, også over potetåkrene på Hedmarken, der en bondekone står tiltalt for mord.

Det er et velkjent grep, dette å la historien om det lille hverdagsmennesket som havner i en alt annet enn hverdagslig situasjon, tjene som inngang til en større og mer kompleks kulturhistorie. I fjor fortalte rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde om det norske 1700-tallet gjennom historien om Kari Knutsdatter, som ble halshugget i 1771, i boken Forsvarstale for eit vondt menneske. Like før kom historiker Hans Jacob Orning med boken Myten om den gode kongen, der 1200-tallets menneskers lokale organisering av makt og rett ble løftet fram. Rønning Nordbys bok er som et møte mellom disse to bøkene, men likevel noe helt for seg selv: en fortelling om et enkeltmenneskes plass i fellesskapet, i Ringsaker, i Norge, i verden; et liv levd for seks hundre år siden, men med gjenklang også i dag.

Av Siri Lindstad

Publisert 06. oktober 2026 kl. 10:14