Bokanmeldelse | Klimaforandringer

Før vi brenner opp

Skal vi gjøre noe med de økende temperaturene, må vi først forstå hva de betyr. Da er denne boken et suverent startpunkt.

Overraskende nok føles den som en svalende vind, den nye boken Temperatur. Nok en skremmende overopphetet sommer er over, og nå varsles det om en ny El Niño som vil gi oss en varmere høst enn vanlig. Men forfatter Ellen Viste holder hodet kaldt og skriver uten flammende utrop. Bare pennen gløder.

«Ved å utfordre temperaturen erobret vi verden», skriver Viste, som er meteorolog og til daglig jobber med kommunikasjon ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. For to–tre millioner år siden reiste mennesket seg opp fra alle fire, mistet det meste av kroppshår og ble i stedet gode til å svette. Vi tok oss til stadig kaldere områder, og ettersom vi iførte oss pels fra andre dyr og hadde ilden, kunne vi overleve. «Som ingen andre arter tok vi kontroll, ikke bare over vår egen, men over omgivelsenes temperatur», skriver hun.

Om vi skal klare å gjøre noe med de stigende temperaturene, må vi forstå hva temperatur og varme er.

Nå er vi der, i menneskets historie, hvor vi må gjenopprette klodens energibalanse om vi ikke skal risikere å utrydde oss selv. Men om vi skal klare å gjøre noe med de stigende temperaturene, må vi forstå hva temperatur og varme er. Viste gir med sin bok et svært velskrevet og kreativt bidrag til økt kunnskap.

Hun lar oss møte dem alle, vitenskapsmennene som har gitt navn til måleenhetene vi gjør bruk av – Celsius, Fahrenheit, Kelvin, Joule, Réaumur. Lenge trodde man varme var et stoff, en slags væske. Først på 1600-tallet begynte man å forstå at varme er bevegelse, en overføring av energi. Temperatur måler en materies energitilstand. Varme er energien som overføres mellom objekter med ulike temperaturer.

Ingen steder har temperaturen endret seg mer enn på Svalbard. Siden 1971 har årstemperaturen steget nesten fem grader, og vintertemperaturen nesten åtte. Viste hadde et tre måneders skriveopphold på øya i 2024, og vi får følge med ut i polarnatten, ned i kullgruvene, ut i det iskalde badevannet, inn i badstuen («en tropefantasi av trebenker»). Hun forklarer hvilke prinsipper som ligger bak at en termos holder kaffen varm, og hun viser fram en helt konkret frysepinne fra en fangsthytte. Den skulle hindre sengetøy og den sovende i å fryse fast til veggen i de kaldeste nettene. Forfatteren fletter vitenskaps- og kulturhistorie og gjør abstrakt fysikk konkret, alt fortalt i et språk som vitner om faglig overskudd. Hun er trygg nok på det hun forteller om, til å kunne leke seg med kunnskapsformidlingen.

Som når hun skriver: «Høy temperatur er ikke ensbetydende med varme. Omgitt av rasende atomer kan et legeme avkjøles til det sprekker.» Og så legger hun til: «Hva kan bedre illustrere dette enn ekteskapet mellom grev Rumford og madam Lavoisier?» Et ekteskap som er i ferd med å fryse til is, mellom to av temperaturvitenskapens sentrale personer, får illustrere fysikkens lover.

«Temperaturens vitenskapshistorie er som en sporete traktorvei, og jeg har skjenet ut», skriver Viste unnskyldende et annet sted i boken, når historien om et fysikkeksperiment fører henne inn i en historie om vennskap. Alle disse avstikkerne av noen setninger, som likevel viser seg å ha et poeng i fortellingen om temperatur, gjør det til en glede å lese, også for oss som aldri helt hang med i fysikktimene.

Ofte nærmer Viste seg det litterære, som når hun med hele seg skildrer et besøk i en nedlagt kullgruve: «Etter et par meters åling blir taket lavere. Kullet kommer nærmere, over hodet og i grusen under ansiktet. Under magen er det to hundre og femti meter til havnivå, over ryggen ligger to hundre og femti meter stein, men akkurat her er det bare kull, i luften, i fjellet og under nesen, i støvet og mellom tennene, kull og en smak av metall.»

Før var kulden vår største trussel. Nå er det i økende grad varmen. Med vår normale kroppstemperatur på 36–37 grader kommer varmen vanligvis innenfra. Men blir lufttemperaturen høyere enn hudens, blir det vanskelig å få nok varme bort fra kroppen. Heteslag innebærer at kroppens termoregulering ikke lenger lykkes.

En gang var Norge eksportør av kulde, i form av handelsskip lastet med store isklosser, fraktet ned til varmere strøk. Nå fraktes i stedet folk hit i form av klimaturister, som kommer for å kjøle seg ned. De blir både et symptom på et problem og et problem i seg selv idet de setter seg på flyet nordover.

«Nedstemthet er det siste vi trenger», skriver Viste. «Snuoperasjonen krever vidstrakt entusiasme og ståpåvilje, oppfinnsomhet og lysende idéer med mål om måtehold og mindre av alt.» Og ja, mindre av alt, men gjerne enda mer forskningsformidling av denne sorten.

Av Siri Lindstad

Publisert 05. november 2026 kl. 09:25