Bokanmeldelse | Rettsstaten

«Det ser ikke spesielt lyst ut»

En god og nøyaktig gjennomgang av angrepet på den amerikanske rettsstaten. Men lesingen er skremmende.

Hans Petter Graver er professor i juss ved Universitetet i Oslo. På bakgrunn av prosjektet «Domstolenes bristepunkt – Om dommere når rettsstaten er under press» har han skrevet en bok som bør sette en støkk i offentligheten.

Boken åpner med et risikabelt grep, nemlig med den berømte åpningssetningen fra Franz Kafkas roman Prosessen: «Noen måtte ha baktalt Josef K., for en morgen ble han arrestert uten at han hadde gjort noe galt.» «Hadde det skjedd her», skriver Graver, «ville det vært leit og traumatisk, men ingen katastrofe». Norge er tross alt en liberal rettsstat. I dagens USA forholder det seg annerledes, der den «militariserte politistyrken [ICE] går inn i private hjem, uten ransakingsordre fra en dommer, og arresterer dem de finner der». Fra å være en liberal rettsstat er USA på full fart mot noe ganske uhyggelig, er gjennomgangstonen. Det er sjokkerende lesning.

Selv om mange av oss nok hoderystende har lest Trumps mange uttalelser på sosiale medier, gjør det inntrykk å lese disse i norsk språkdrakt. Forestill deg for eksempel at en norsk statsminister hadde kalt en forsvarer av rettsordenen for «en venstreorientert galning av en dommer». I strømmen av uttalelser fra Trump har vi kanskje blitt litt numne for slike utfall, men når Graver setter disse uttalelsene inn i en systematisk gjennomgang av administrasjonens mange målrettede angrep på hele USAs rettsorden, er det mye verre enn jeg trodde. Det ser ikke «spesielt lyst ut» når det gjelder utsiktene for om den amerikanske dommerstanden kan redde rettsstaten og demokratiet.

Boken redegjør også for hvordan kampen mot rettsapparatet har foregått i Polen og Ungarn. Spesielt er det interessant, og mer oppløftende, å lese om dommeropprøret i Polen og hvordan de «polske dommernes opptreden og engasjement i offentligheten mot myndighetenes nedbygging av rettsstaten var uten sidestykke». Det er, ifølge Graver, åpenbart at opprøret førte til et nederlag for det nasjonalkonservative og høyrepopulistiske partiet Lov og rettferdighet (PiS) i 2023. Dommernes evne til å mobilisere befolkningen var med andre ord helt avgjørende.

I kapittelet «Kan det skje her?» gir forfatteren først eksempler på hendelser i norsk historie der rettsstaten har vært under press: tukthusparagrafen som var ment å lamme norsk fagbevegelse på 20-tallet, rettsoppgjøret etter andre verdenskrig, beredskapsloven under den kalde krigen, og til sist diskusjonen om unntaksfullmakter under koronapandemien. Hvis rettsstaten også i Norge skulle komme under press fra politikere med autokratiske ambisjoner, er Høyesterett forpliktet til motstand, mener Graver.

Ambisjonen med boken er intet mindre enn å oppfordre til en mer aktiv holdning fra den norske dommerstanden, men forfatteren påpeker at dommerne ikke kan gjøre dette alene. Gravers håp er at boken skal synliggjøre at et angrep på den liberale rettsorden kan skje også her, og at det må forebygges. Derfor trengs det – som en del av totalberedskapen – å få «kunnskaper og holdninger» på skolepensumet. Samfunnets viktigste vern ligger imidlertid i «å sørge for at viljen til frihet ligger i hjertene hos oss alle». I en annen sammenheng ville jeg tenkt at dette var en svulstig formulering. I denne er den betimelig.

Av Kjetil Vikene

Publisert 08. september 2026 kl. 11:16